God tristesse med Bardem

Det er ikke mye solglimt i Barcelona i «Biutiful».

Publisert

Biutiful - Spania 2010. Regi: Alejandro González Iñárritu. Med Javier Bardem

Aldersgrense 15 år

Mens turistene rusler på Las Ramblas, er det en helt annet virkelighet Alejandro González Iñárritu viser oss i filmen «Biutiful». Isteden blir vi tatt med til kvarterer som må regnes som fattigslige. Og det er her alenefaren Uxbal opererer, på siden av loven, men ikke uten empati og innlevelse.

Uxbal har dessuten evnen til å føle de siste tankene til de døde, men nå er han selv i ferd med å dø av kreft og må avfinne seg med at han ikke vil være der for å gjøre verden trygg for sine barn. Denne fortvilelsen gjennomsyrer «Biutiful» fra begynnelse til slutt.

LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER

Vi følger Uxbal gjennom tiden han får vite at han er dødssyk. Hans forsøk på å få sin ustabile kone på beina slik at hun kan få ta seg av sine barn, hans forsøk på å gjøre livet enklere for de mange illegale innvandrerne som produserer falske merkevarer, hans godhet for sine nye papirløse venner.

Det hele er så trist at du nesten føler deg tynget ned i kinosetet, hadde det ikke vært for at Javier Bardems sterke tilstedeværelse som Uxbal. Som et lokomotiv tvinger han oss til å bry oss om det vi ser.

Mange vil si at Inarritu gaper over for mye, og det kun er mye tristesse et publikum kan tåle, men blandingen av farskjærlighet, dødelig sykdom og immigrasjon fungerer faktisk ganske bra.

Men det er helt klart at uten Javier Bardems enestående innsats, hadde denne filmen ikke på langt nær vært så betagende som den faktisk er.

SE VIDEO AV BIUTIFUL