Gnistrende revestreker
Det blåses humørfylt og friskt av hasjrøyk – og litt av Ambjørnsen i Den siste revejakta.
Den siste revejakta – Norge 2008. Regi: Ulrik Imtiaz Rolfsen. Med Kristoffer Joner, Nicolai Cleve Broch, Bjørn Sundquist, Kåre Conradi med flere
Aldersgrense 15 år
(SIDE2): Når Ingvar Ambjørnsens Den siste revejakta nå filmatiseres, gjøres det med en aldri så liten porsjon distanse – det vil si humor. Og det er bra. For blant publikum som har gjennomgått det kalde og tidvis kyniske 80-tallet, ville en bokstavelig tilnærming til Ambjørnsens roman blitt ufrivillig komisk.
Fabelaktig tidskoloritt
Men tidskoloritten fra 1979 er beholdt på en helt fabelaktig måte ved hjelp av kostymer, scenografi og Gaute Gunnaris foto i filmen.
Historien er som følger – bestekompisene Carl (Kristoffer Joner) og Robert (Nicolai Cleve Broch) får mulighet til å omsette 45 kilo hasj på et tørt stoffmarked i Oslo. De to doplangerne hopper til, men så finner de plutselig kjæresten til Robert, Tone, død. Og det er noe muffens på gang med deres sjef, Glenn (Kåre Conradi).
Plutselig er purken litt mer interessert enn normalt og gutta, som mener frihet er å røyke tjall når de vil, blir paranoide av mer enn bare rusen.
Den siste revejakta er først og fremst en beretning om et vennskap i en periode da hippietiden med dets idealer holdt på å vike for den gryende jappetida. Fremdeles tviholder siste rest av Oslos langhårede på sin plass i Slottsparken. Men langersjef Glenn står for den nye tid i trange lyseblå klær og cabriolet.
Fantastisk Conradi
Han er for øvrig glimrende fremstilt av en uhyre normal og slesk Kåre Conradi som balanserer stødig på riktige side av karikaturen. Det er forfriskende å se Conradi omfavne en rollefigur med herlig kynisme og en ukledelig frisyre.
Gi denne mannen flere roller i norsk film.
Men mest av alt er dette Kristoffer Joner og Nicolai Cleve Brochs film - de er med i alle scener som dophuene som etter hvert må bli voksne og ta konsekvensene av sine valg.
Joner har fått de beste replikkene, mens Cleve Broch har fått utforske et oppbyggelig raseri som imponerer når det til slutt får sitt utspill.
Thrillerelementet er ikke det helt store da det er ganske uforutsigbart det hele, men dramaet kombinert med komedien gjør alvoret så mye større i "Den siste revejakta".
Tro mot bokens parole
Er så filmen et innlegg for legalisering av hasj? Nja. Tro mot boken er Ingvar Ambjørnsens grunnsetning beholdt i de to rollefigurenes syn på livet. Noe annet ville vært tannløst og uhyre politisk korrekt.
Tross for at mye av boken er kuttet – og noen nok vil stille spørsmål om den nye slutten fungerer helt – er dette først og fremst en dannelsesreise for to unge menn. Og den er gnistrende godt fortalt, både av norsk films nye radarpar, manusforfatterne og regissøren selv.