Gledelig gjensyn med Oz

Oz: The Great and Powerful - USA 2013. Regi: Sam Raimi. Med: James Franco, Mila Kunis, Rachel Weisz, Michelle Williams, Abigail Spencer, Zach Braff, Joey King, Bill Cobbs, Tony Cox, Ted Raimi, Martin Klebba, Toni Wynne

Aldersgrense: 11 år

Remakes, reboots og prequels har herjet Hollywood i lang, lang tid. Like fullt er det ambisiøst å skulle lage en forløper til den eventyrlige familiefilmklassikeren «Trollmannen fra Oz» fra 1939. Så hatten av for «Evil Dead»- og «Spider-Man»-regissør Sam Raimi og resten av folkene bak «Oz: The Great and Powerful», som har satt seg fore å gi oss skapelsesberetningen om trollmannen selv. (Men med en oppfølger allerede bekreftet, får man vel samtidig krysse fingrene for at dette ikke blir en ny trend, med nye forløpere til klassikere som ”Sound of Music”, ”South Pacific» og «Casablanca».)

I likhet med den opprinnelige filmen begynner vi i Kansas, uten farger og bredformat - om enn denne gang i 3D. Vi introduseres for den ærgjerrige og skjørtejagende tryllekunstneren Oz (James Franco), som har flosshatten full av triks som ikke lenger er like godt egnet til å imponere verken publikum i tivoliteltet eller damene i kulissene.

Når en tornado virvler ham over i landet med samme navn som han selv, får filmen både farger og bredere bilder (det siste i motsetning til den gamle klassikeren). I Oz blir han tatt for å være trollmannen som etter sigende skal fri landet fra den onde heksa, en rolle vår mann Oz velvillig ikler seg når han ser alt gullet han vil belønnes med – og ikke fullt så villig når han innser hvor farlig oppgaven er.

Med seg langs den beryktede veien belagt med gul brostein, har Oz en ape som kan både snakke og fly, og en levende porselensdukke som er eneste gjenlevende fra byen med det passende navnet China Town. I tillegg involverer historien en rekke velkjente figurer fra både den originale filmen og dens litterærere forelegg, deriblant hele tre hekser av både den gode og onde sorten.

James Franco er et godt valg som den karismatiske sjarlatanen Oz, og gir rollen en kledelig uberegnelighet og et nødvendig glimt i øyet. Likevel merkes det at han har tilbrakt mye av innspillingstiden mot en grønnskjerm, med motspillere som skal skapes i etterarbeidet. Mila Kunis, Rachel Weisz og Michelle Williams kler også sine respektive hekseroller, men er kanskje også noe opplagte valg. I hvert fall tok jeg meg i å lure på om det hadde vært mer interessant om et par av dem byttet rollefigurer.

Der man i den gamle «Trollmannen fra Oz» sang hele veien til smaragdbyen, er det kun ett skikkelig musikalnummer i den nye filmen. Mange vil nok være fornøyde med akkurat det, men ikke desto mindre sliter «Oz: The Great and Powerful» en smule med å fylle sin drøyt to timer lange spilletid. Skal man være veldig kritisk, kunne man også ønske seg litt mer av Sam Raimis ekstravagante kamerakjøringer. Men for all del, Oz i heldigital og tredimensjonal utgave ser definitivt vidunderlig ut.

«Oz: The Great and Powerful» er alt i alt en gledelig reise tilbake til en verden med mye magi av det gode, gamle slaget, men vil neppe bli stående som like stor og mektig som «Trollmannen fra Oz».