Gjentatt grusomhet

Funny Games - USA/England/Frankrike, 2007. Regi: Michael Haneke. Med: Naomi Watts, Michael Pitt, Tim Roth, Devon Gearhart, Brady Corbet

Aldersgrense: 15 år

Da den østerrikske, opprinnelige Funny Games kom i 1998, var den et realt golfkølleslag i mellomgulvet på et nokså voldsblasert publikum. En svært ubehagelig filmopplevelse, til tross for at den inneholdt relativt få grafiske voldsskildringer og var både kjølig og distansert i tonen.

Nå har regissør Michael Haneke valgt å lage filmen sin på nytt, denne gang lagt til USA med en engelskspråklig rollebesetning – men ellers så å si nøyaktig samme film.

Vi introduseres for et overklassepar og deres sønn, som skal tilbringe helgen i feriehuset sitt. Her blir de oppsøkt av to unge, hvitkledde menn, som hevder å være gjester av de gode naboene, sendt ut for å låne egg. Men som viser seg å være sadistiske voldsmenn. Tilsynelatende ut av kjedsomhet vil de leke de grusomste leker med familien, ved å holde dem fanget og utsette dem for grov vold av både fysisk og psykisk art.

Funny Games US, som remaken egentlig heter, er produsert av Naomi Watts. Hun spiller selv den terroriserte familiemoren, og får med det minnet oss på at hun besitter et nokså bredt register som skuespiller. Det er også gledelig å se Tim Roth som ektemannen, for de av oss som har lurt på hvor han har vært i det siste. Michael Pitt og Brady Corbet er dessuten grusomt gode som djevlene i hvitt.

Historien er stadig både fengslende og vond, men det er likevel litt vanskelig å se motivet bak reproduksjonen – annet enn at produsent Watts har lyst til å la seg selv få prøve seg på den utfordrende hovedrollen.

Nittitallet var nok mer preget av kritiske blikk på voldsbruk i mediene enn vår samtid, og Hanekes originale Funny Games var den gang et nyskapende bidrag til en interessant gruppe filmer som tematiserte dette – som også inkluderte Natural Born Killers og Pulp Fiction. I dag virker imidlertid noen av dens (uforandrede) fortellergrep en smule utdaterte, som når voldsutøverne henvender seg direkte til kamera og spør om publikum ønsker å se mer, eller om de har fått nok.

For all del, Funny Games gjør fortsatt sterkt inntrykk, men neppe så mye sterkere enn det ville vært å plukke fram originalen og feire dens tiårsjubileum med et gjensyn på hjemmekinoen.