Gikk på flyverskole - endte med å lage album med Guns N´ Roses-gitaristen
- Kredhorene i Norge har uansett aldri likt det.
(SIDE2): Bilen til Lasse og en kompis har stoppet. De har begynt å traske gatelangs, og befinner seg mer eller mindre plutselig utenfor et studio i Los Angeles. Lasse vil vise dem demoene han har laget. Studioet er det Guns N Roses bruker.
Historien til Lasse Kvernmo starter i Nord-Norge. Den går via flygerutdannelse i USA, kontakt med Guns n roses-gitarist Richard Fortus, og den er ennå ikke ferdig.
Nylig ble albumet Endings sluppet – bandet heter Sáivu, og utgjøres av Lasse, nevnte Fortus og gitarist Jan Ole Kristensen. Produsent er Ben Grosse, som også har hatt fingrene borti blant annet Depeche Mode.
Trent og Paal
Når Lasse skal nevne musikalske idoler, er det derimot ikke Guns n Roses som dukker opp. Det gjør derimot Trent Reznor i Nine Inch Nails og a-ha - melodiføringen hos de to bandene er mye av den samme, mener han. Fortus er likevel ikke bare løpegutt.
- Richards virke er å være gitarist i Guns, og det skal jeg ikke forsøke å konkurrere med. Men han blir med på turné, han er med i studio og vi skriver låter sammen. Men det er jeg og Jan Ole som er sjefer, vi er 50-50. Dette er vårt prosjekt, og det har faen tatt tid å finne noen som har en slik kapasitet og som jeg fungerer sammen med.
Men han legger ikke skjul på at det er fint å ha Fortus med og at gitaristen tok tak i prosjektet. Hvorfor amerikaneren har hatt tro på det i alle år, er Lasse mer usikker på.
- Jeg vet ikke. Kanskje han aldri hadde en lillebror, flirer Lasse.
Paralleller
I tenårene skrev Lasse tekster for andre, blant annet Mari Boine. Hun oppmuntret han til å gå videre fra å være ren tekstforfatter, til også å synge og spille gitar selv.
For en drøm om å bli artist, hadde han ikke i starten. Men med gitar og vokal, ble det ekstremt mye tid i studio, og stadig mer musikk. Tekstmessig kom vendepunktet da en nær bekjent døde på slutten av videregående.
- Da begynte jeg å definere og ha personlige skildringer, for å skrive det ut. En av de første låtene jeg og Richard skrev, er Iron Curtain. Den handler om det som skjedde den gang, sier Lasse og legger til at det å se ting fra andre ståsteder er viktig.
- Jeg har hatt Paal Waaktaar og a-ha som forbilder, både musikalsk og for hva de gjorde. De dro utenlands – for å komme seg ut og se ting litt annerledes. Det har også vært noe av min tiltrekning.
For hendelser fra barn- og ungdomstid preger musikken nå, om enn ikke like direkte eller personlig som på EP-en fra 2010.
- Som mer voksen begynte jeg å forstå hva som skjedde politisk, og det ble viktigere å skildre låtene, blant annet politisk og ut fra et samisk ståsted. Og det var også godt å flytte til utlandet, for jeg fikk ting litt i perspektiv. Produsenten min er av jødisk opphav, og han fortalte hvordan han hadde det. Produsenten til Outcast delte samme studio, og han fortalte hvordan raseskillet hadde vært for han. Det var ikke så forskjellig å være same i Norge og mørk i USA, det var paralleller der.
Kredhorer
Selv om Lasse lager musikk og samarbeide med såpass store navn, er han ikke redd for at hans uttrykk skal forsvinne.
| SáivuLasse Kvernmo, Jan Ole Kristensen og Richard Fortus. Sáivu kommer av samisk mytologi og var samenes paradis etter døden.Album:Sáivu – 2010 (EP) Endings - 2013 |
- Det er jo en fare for at slikt kan skje, men det er egentlig ikke en problemstilling. Arbeidsoppgavene er fordelt, og de gjør ikke jobben for meg. EP-en bar preg av at jeg ikke hadde møtt produsenten før. Den var kul nok, men den var ikke helt den skiva jeg ville lage – så jeg hadde et oppvaskmøte med produsenten og sa klart ifra. Men i ettertid har jeg blitt veldig godt kjent med han, når jeg er i LA så bor jeg hos han og han har vært her i Norge flere ganger. Da er det også lettere å si fra, og det er artigere å lage plate.
Han legger ikke skjul på at han har lært mye om både bransjen og låtskriving i USA. Og musikken til Sáivu har sine fans der.
- I USA er folk veldig positive, sikkert delvis fordi den er produsert der. Men det er også en sjanger som fungerer der. Uansett, kred-horene i Norge har jo aldri likt det.
Planen er å forsøke å selge skiver i Norge for det, selv om Sáivus låter ifølge Lasse ikke er hipster-musikk. USA er langt mer forlokkende, både sjangermessig og også grunnet mulighetene for å skape en bæremessig økonomisk karriere ut av musikken. Plata skal lanseres der, og det blir spilljobber etter hvert.
Lasse har flygersertifikatet etter sine år i USA, men noen Bruce Dickinson blir han likevel aldri, uavhengig om Sáivu skulle slå stort gjennom. For fly kommer han ikke til å gjøre stort mer av.
- Nei, jeg synes det er ganske kjedelig.