Gikk ned 70 prosent i lønn for å jobbe for Mette-Marit

(RB.NO): Kronprinsesse Mette-Marit kaller henne «ei grepa dame». Magnus Reitan sier at hun blåste han fullstendig av banen. Han er en én av flere næringslivsledere som har grepet tak i henne, skriver Romerikes Blad.

Hun er blitt hentet til den ene prestisjejobben etter den andre. Hun er kåret både til årets fylkesslanker og årets unge leder i Norge. Inspirasjonsforedragene hennes har gitt henne en horde av fans. De bobler over etter å ha hørt henne foredra om å bli «den beste utgaven av deg selv»

Solfrid Flateby får liksom grepet på alt. Unntatt trening. Selv dronninga i Kronprinsparets Fond rekker ikke alt.

Galehuset

Tirsdag morgen i Aurskog. Klokka nærmer seg syv. Hele huset – galehuset som hun selv kaller det – sover. Unntatt en av kattene og Solfrid. Hun står på badet med hodet opp ned mens hun puffer litt

tørrsjampo i det blonde, krøllede håret. Så myser hun inn i speilet mens hun lynkjapt streker opp øynene, vekker eldstedatter Mie med myk mamma-stemme, drar på seg støvlettene, griper veska, setter seg i bilen og kobler mobilen til laderen. Flatt batteri hadde vært krise. Solfrid Flateby bruker telefonen i ett sett. Blant annet til å ringe med.

Hun svinger ut av det morgentrøtte boligfeltet, Flatebyjordet, og kaster et kjapt blikk over mot småbruket hun vokste opp på, før hun svinger til høyre mot Oslo.

– Vanligvis reiser jeg halv seks for å slippe kø. Bor utpå bøgda, vet du, sier hun.

Da står hun opp ti over fem, dusjer fort, drar på seg klærne og tar sminken i bilen, for eksempel mens hun står i kø ved Fetsundbrua.

Med en times tid i bilen, blir det ofte frokost underveis. Nå satser hun på et kjapt kafébesøk før dagens første avtale. Klokken ni er det møte hos Try Reklamebyrå som jobber gratis for Kronprinsparets Fond.

I dag skal ungdomsprosjektet Vibro få ny visuell profil.

– Kan jeg svare litt kjapt på en mail og mens vi sitter i kø? Så lenge det står helt stille pleier jeg å synes det er greit ... Nå har jeg nemlig fått mail ... Det å koordinere aktivitetene med kronprinsparet inn i prosjektene, det er en interessant øvelse, vet du, for de har ganske heftig program, så da er det mange kokker. Ikke så mye søl, heldigvis, da. Skal vi se ... ok. notert ...

Må holde seg unna kaffe

Før hun parkerer i Oslo sentrum – og betaler avgiften med en mobilapp – har hun rukket diverse mailer og telefoner. Hun finner en liten kafé like ved, og mens hun tygger et rundstykke, forbereder hun seg til et intervju i

NRK. Hun skal rett i studio etter møtet hos Try. Uten å ta blikket fra et ark med notater, putter hun en tepose i koppen, vipper den opp og ned et par ganger og klemmer ut vannet.

Te går bra. Kaffe må hun holde seg unna. En ganske alminnelig kontordag mens hun fortsatt var kommunikasjonsdirektør i Coca-Cola, hørte hun at ordene som kom ut av munnen bare var tull og rør. Hun klarte ikke gjøre rede for seg, og ble sendt i hui og hast til Ahus. Dette var det første av to anfall som legene trodde var hjerneblødning. I tre år var hun ullen i hodet, lette etter ordene og tygde Paralgin Forte. Plutselig en morgen våknet hun og følte seg helt klar igjen, «så klar som jeg kan bli, da». Underet skjedde etter noen dager uten kaffe.

Solfrid Flateby liker heller ikke brunt brennevin eller rødvin, ikke hvitvin heller, om den ikke er søt. Det rimer dårlig med en ektemannen som jobbet på Vinmonopolet i studietiden.

– Larsemann er opptatt av vin, har samla litt og greier, da er det litt kriseaktig å ha en kone som ikke liker vin, forteller Solfrid.

Champagne til 1.000

Men én gang følte hun at hun var på vei til et nivå bortenfor Martini Asti. Hun var kommunikasjonsdirektør i Reitangruppen, «propagandaminister», som Odd Reitan kalte henne, og på vei til ledermøte i huset hans i Spania. Så spurte han om hun ville ha et glass champagne. Hun var ny, fløy privatjet og greier, og syntes ikke hun kunne si nei til det.

– Fy flate, den var god! Det er den beste vintypen jeg noen gang har smakt! tenkte hun. Vel hjemme forteller hun entusiastisk:

«Vet du? Jeg liker champagne!

– Oi, gjør du? svarer Lars glad og ber henne beskrive flasken og etiketten. Hun ser at «han blir litt lav i bryna».

– Den koster 1.000 kroner flaska, Solfrid.

Det blir langt mellom de flaskene hjemme hos familien Flateby. Ikke fordi hun gikk ned veldig mye i lønn da hun forlot Reitan for å ta imot invitasjonen fra Kronprinsparets Fond.

– Jeg var fryktelig overbetalt, sikkert, legger hun til og smiler. Det er ikke lønna hun savner mest fra tiden i Coca-Cola og Reitan. Det er trøkket og energien. Men stillingen som daglig leder i Kronprinsparets Fond var en mulighet hun ikke kunne la gå fra seg.
Engasjementet for barn og unge ble tent mens hun fortsatt bodde hjemme hos mor og far, og drev sin egen rideskole.

Siden utdannet hun seg til lærer, leste litt psykologi og spesialpedagogikk, og var besøkshjem.

Den første lærerjobben, er den eneste stillingen hun har søkt på. Tilfeldigheter førte henne derfra inn i Hakon Gruppen.

«Hvis du itte dauer tå det»

Hun var i tvil om hun skulle våge seg på næringslivsjobben hos Rimi-Hagen. Da ringte hun mammaen sin og fikk «det beste rådet jeg noen gang har fått». Etter at Solfrid hadde øst ut av seg sine kvaler og redsler, kom det rolig fra mor Tove:

«Hvis du itte dauer tå det, synes jeg du kan prøve».

Siden har Solfrid levd etter det.

– Jeg skulle jobbe med utvikling og opplæring av butikksjefer. Siden balla det på seg, forteller hun. Etter to år i Stein Erik Hagens dagligvarekonsern, ble det åtte år i Coca-Cola. Der avanserte hun til å bli kommunikasjonsdirektør, før Magnus Reitan trengte en HR- og kommunikasjonsdirektør i Reitan Convenience, selskapet som blant annet driver Narvesen. Han hadde ett intervju med henne og var solgt. Snart ville Ole Robert og colonialmajor Odd ha henne også, og dermed satt hun i ledelsen for Reitangruppen. Alle vet at Reitangruppen er stor, men kanskje ikke hvor stor. Konsernet omsatte i 2013 for 77 milliarder kroner og sysselsatte 35 000 mennesker i Norden og Baltikum.

– Jeg har alltid sagt at jeg skal bli lærer igjen. Jeg syntes det var heeelt fantastisk! Så da Kronprinsparets Fond sitt styre ønsket meg inn i denne jobben, fikk jeg på en måte en gla'kombo hvor jeg både får jobbe med og for ungdom, med kommunikasjon i veldig høy grad, med privat næringsliv – for vi har jo veldig gode partnere, og jeg får lov til å styre denne sjappa hvor jeg leder det økonomiske og administrative. Det å jobbe for og med ungdom gir meg veldig, veldig mye. Å se at man er med å bidra til et bedre samfunn, det gir noe. Men så er det alltid sånn at det er en del man savner og, da. Jeg er litt rar sånn, jeg synes alt er gøy! Hæ-hæ!

Vurderer logo og farger

Møtet hos Try går unna på en times tid. Sammen med kollega Irene Lystrup og et par ildsjeler fra ungdomsprosjektet Vibro skal hun vurdere ny logo og farger som proffene i Try har jobbet fram. Logoen skal blant annet brukes til hjemmesiden og til profilklær.

Solfrid følger med, taster litt på pc-en og litt på mobilen, poster på Facebook og henger med på diskusjonen samtidig.

– Det finnes ikke penger i Vibro til å kunne ha altfor mange ulike ting som vil gjøre produksjonen dyrere, ikke sant? skyter hun inn. Kronprinsparets Fond støtter til enhver tid fire ungdomsprosjekter, og målet er alltid å bidra til at de skal greie seg på egen hånd når fondet trekker seg ut igjen etter noen år.

I løpet av en time er de enige, Solfrid ser på klokka, om en drøy halvtime skal hun sitte i et radiostudio på Marienlyst.

Møter kronprinsen annenhver uke

Marianne Eskeland, visuell rådgiver i Try, sier at hun synes prosjektet er hyggelig å jobbe med.

– Det er jo et jo alltid hyggelig å jobbe med dere, sier hun til de to i fondet.

– Det kjennes litt viktigere, legger hun til,

De kongelige høyhetene Kronprinsesse Mette-Marit og Kronprins Haakon opprettet fondet etter bryllupet i 2001, og begge er glødende opptatt av sakene.

Da Solfrid Flateby skulle starte i 2013, spurte Kronprinsen henne om hvor ofte hun ville ha møte med han, om det holdt med én gang i uka:

– Jeg tenkte: Så deilig at han er så engasjert og ønsker å være så aktiv. Jeg syntes jo det ble mye, men det var veldig fint i starten. Nå har vi møter sånn annenhver uke med Kronprinsen, i tillegg til fellesmøter og styremøter.

Jeg visste jo at de var engasjerte, for det skjønte jeg jo da jeg snakket med dem før jeg takket ja til jobben, men at de skulle være så engasjerte, involverte og dedikerte, det var en hyggelig overraskelse. Jeg opplever at det er et ekte engasjement. De er ikke bare med når det er presse til stede. De er mest med når det er bare vi som jobber med og for prosjektene, og det er veldig hyggelig.

- Flott at han er så engasjert

– Og så har jeg en helt fantastisk styreformann, det må jeg bare si, som er en av Norges mest kjente næringslivsledere, sier Flateby.

Hun ratter seg gjennom bygatene opp til NRK og prater og ler og forteller om alt som er bra her i livet. Nå er det Eivind Reiten hun snakker om, tidligere statsråd og direktør i Norsk Hydro.

– Jeg synes det er flott at han også er så engasjert. Han har jo nok styreverv å drive med. Vi er veldig forskjellige. Eivind er jo en veldig ordentlig fyr. Det var jeg kanskje litt bekymra for, at han skulle synes jeg var litt bråkete. Men det har vært helt fantastisk å jobbe med han.

– Det sitter ingen ungdommer i styret. Er det en tanke bak det?

– Nei, men den yngste er vel rundt 30 ... Det er jo et betimelig spørsmål å stille. Nå har vi senka snittet litt i styret. Men ja, det hadde kanskje vært fornuftig å ha hatt inn litt yngre folk, tross alt, Det er et godt innspill, altså, så det må jeg ta opp i styret! Hæ-hæ, jeg kunne jo konstruert en eller annen gla'forklaring, men det har jeg ikke, sier Solfrid og ler høyt.

Landets mest delte innlegg

I bilen på vei til Marienlyst, ringer hun Tommy Bottenvik, sørumsokning bosatt i Lillestrøm. Han og Kjartan Eide leder Trivselsleder-prosjektet, et antimobbeprogram som går ut på å skape aktiviteter som skal sørge for at ingen blir alene i friminuttene. 1137 nordiske skoler er med så langt. Flateby spør om han vil sitte på med henne til Løken etter at hun har vært i NRK. De blir enige om å møtes hjemme hos henne klokken tolv.

– De er så enkle å jobbe med. De er så proffe og strukturerte, og blide, det er en fryd å få jobbe med dem, forteller hun.

At hun snart skal sitte i studio og være dagens gjest i «Her og nå», tar hun med knusende ro.

– Jeg har vært i en del debatter om pris og matvarer og kjøpmannsbråk og surimi i fiskekaker og ... hæ hæ hæ hæ hæ, ler hun og leser et par minutter på notatene sine, skravler litt med fotografen og får beskjed om at studio er klart.

Solfrid har skrevet kronikken «Kjære foreldre, lær dere hva yrkesfag er». Den er landets mest delte innlegg denne uken, og det er naturlig å ha henne som dagens gjest i «Her og nå».

Hun tar på seg headset og setter seg inntil mikrofonen, gjør ett opptat og ti minutter senere er hun i bilen på vei til Aurskog igjen,

I entreen hjemme står en pose med baguetter og farris. Det er mamma Tove som har ordnet litt lunsj for bilturen videre. Snart står også Tommy Bottenvik i døra, og sammen kjører de til Hølandshallen på Løken for å hilse på Vegard Baann som har kurs for nye kursledere i Aurskog-Høland.

Bursdagslag

Solfrid Flateby blir ivrig med i leken og veksler noen ord med store og små, før ferden går hjem til Aurskog igjen. Nå er arbeidsdagen slutt, et par timer tidligere enn vanlig, for i dag skal Mie ha bursdagslag. Hun er 12 år, like gammel som Solfrid var første gang hun ble kjørt til Aker Brygge for å ha sin første sommerjobb.

Hun kjører rett til Aursmoen skole for å hente minstemann Milla, som ikke er der, for hun har visst tatt bussen sammen med storesøster. De møtes hjemme, alle tre, og sammen kutter de grønnsaker til taco. Så kommer jentene på at de må finne hatter til hatteleken, en selskapslek som Solfrid har funnet opp og som er fast innslag i alle bursdagslag i «galehuset». De åpner en skapdør og der er et hav av gla'hatter.

– Jeg må kanskje sjekke når det programmet sendes, sier hun og taster kjapt på mobilen.

– Det ser ut som om det går klokka fem, 600.000 lyttere hver dag, det visste jeg ikke ... sier hun og kommer på at hun må ordne noen flybilletter til Stavanger.

Perfekt

I mailboksen ligger en forespørsel om å holde foredrag på Kjøpesenterkonferansen til høsten:

«Et av temaene våre er sosialt engasjement, hvordan og eksempler. Her har bransjen vårt et ansvar ...

Det skal da være et foredrag som er faglig, men samtidig underholdende. Og da er du perfekt! Du har fortsatt høyest score ever på våre konferanser.»

En typisk melding til Flateby.

Hun putter mobilen i bh-en og skravler videre med jentene mens de lager mat og pynter kake. Når Lars kommer hjem, er alt i den skjønneste orden.

Snart renner det inn med bursdagsgjester. Når laget er over og ungene i seng, setter Solfrid Flateby seg ned i sofaen med pc-en. Det blir nok halvannen times arbeidsøkt før hun kryper til køys og gleder seg til i morgen.

Les flere saker fra Romerikes Blad her.