Gikk i fengsel for å slippe å kjempe for Israel

– Vi er omringet av 22 land som ikke vil ha oss her, sier David sikter til de 22 medlemslandene i Den arabiske liga.

– Hvis jeg dør, vil jeg ikke dø stående på knærne. Jeg vil dø stående oppreist og stolt. Ikke slik som jødene i historien. Vi er ikke et offer lenger, sier han til NTB.

Les også: 80 prosent av de drepte er sivile

Ikke alle israelere tenker slik. 40 år gamle Noam Livne har også vært soldat, men har endret syn på okkupasjonen og nekter å reise.

I det israelske forsvaret tjenestegjør kvinnene i to år og mennene i tre. Etter dette får de status som reservister og kan når som helst bli kalt inn igjen.

Det er åtte år siden Ron David og Tal Nissim startet førstegangstjenesten. Ron som fallskjermjeger og Tal i artillerikorpset.

Israel innehar førsteplassen på den Globale Militariseringsindeksen (GMI), som måler graden av militarisering av et land. Både David og Nissim mener dette er nødvendig for at Israel skal overleve.

– Ikke et valg

Det var aldri et alternativ for dem å ikke dra i militæret.

– Da jeg var ung, ville jeg ut i felten, sier David, som har tjenestegjort både Hebron på den okkuperte Vestbredden og under den andre Libanon-krigen.

Israels operasjon mot Gaza, «Protective Edge», startet tirsdag i forrige uke. 40.000 reservister er alt kalt inn.

Forventer du å bli kalt inn nå?

– Ja, men de har ikke ringt. Jeg har havnet mellom to stoler, men det er ok, forteller David.

Valgte fengsel

Men ikke alle tenker slik. 40 år gamle Noam Livne har også tjenestegjort i den israelske hæren. Det var i 1993, mens Oslo-avtalen ble undertegnet.

– Jeg har alltid vært venstreorientert og en motstander av okkupasjonen, men vi følte at det gikk mot slutten på den tiden, så jeg så ikke på det som problematisk, forteller Livne.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Han var løytnant og har tjenestegjort på alle Israels grenser, i Sør-Libanon og i Gaza. Men da han som reservist ble kalt inn igjen i 2001 var det annerledes. Den andre intifadaen – det palestinske opprører – hadde startet.

– De ringte meg og jeg nektet. Og jeg bestemte meg for å gjøre det med stolthet, ikke gå til en psykolog eller lignende. Bare nekte og gå i fengsel.

Skadd seg selv

Han fikk to måneder, men sonet kun tre uker. Etter denne hendelsen fortsatte militæret å kalle ham inn. Men Livne hadde ikke noe ønske om å tilbringe flere dager i fengsel for en handling han mener er hans fulle rett.

– Jeg tok armen min og gjorde slik, forklarer Livne, mens han demonstrerer hvordan han slo albuen inn i veggen for å få en legeerklæring.

Neste gang de kalte ham inn gjorde han noe lignende, og til slutt stoppet forsvaret å kalle han inn.

Noam sto alene da han nektet, men bare ett år senere ble «The Combatants Letter» til. I første omgang signerte over 50 offiserer og soldater brevet som tar avstand fra okkupasjonen og som mener alle bosetninger i de okkuperte områdene må fjernes. Slik ble kampanjen «Courage to refuse» til.

I løpet av kort tid hadde over 500 signert, forteller Livne, som selv spilte en sentral rolle i organisasjonen.

– Levd en løgn

Når Livne først hadde tatt avgjørelsen om å nekte fremtidig militærtjeneste, begynte han å søke informasjon på en annen måte.

– Da forstår du at de har fortalt deg en løgn siden den dagen du blir født, forteller han, og sikter til den israelske staten.