Gigantisk geekgasme

Pacific Rim - USA, 2013.
Regi: Guillermo del Toro.
Med: Charlie Hunnam, Idris Elba, Rinko Kikuchi, Charlie Day, Ron Perlman, m. fl.

Hva får du hvis du blander japanske monsterfilmer, gigantiske roboter og Guillermo del Toro? Jo, du får en film som heter «Pacific Rim». Regissøren som er kjent for sin unike visuelle stil fra filmer som «Pans Labyrint» og «Hellboy»-filmene har realisert det som må ha vært en barndomsfantasi for den mexikanske herren. Trailerne for filmen har skapt enorm forhåndshype og nå har den kommet til norske kinoer.

Filmen tar for seg en nær framtid der jorden har blitt invadert av utenomjordiske vesener som blir kalt "Kaiju", som betyr stort monster. Vårt våpen mot de uhyrlige kjempene er såkalte «Jaegers», som er pilotstyrte roboter på størrelse med en gjennomsnittlig skyskraper. Krigen har veid tungt på oss og etter en tragisk hendelse blir hele «Jaeger»-prosjektet lagt på is. Sjefen for skvadronen vil derimot ikke gi seg med det første og samler alle de resterende jegerne og de ypperste pilotene, blant annet den pensjonerte Raleigh Becket (Charlie Hunnam). Klokken tikker fort mot det siste oppgjøret mellom menneskeheten og monsterne.

«Pacific Rim» har virkelig ikke et komplisert premiss, men det er forfriskende enkelt og man blir fort forklart hva som har skjedd fram til øyeblikket vi kommer inn i historien. For her er fokuset lagt på renspikket underholdning og ikke noe mer enn det. Det skal være mye action, herlig pompøs macho-dialog og det skal se fett ut. Man kunne anklaget filmen for å ha rappet vel mye fra den japanske animeserien «Neon Genesis Evangelion», men hvem bryr seg når tyveriet har blitt så bra?

Filmen ser fantastisk bra ut. Robotene er designet på et ypperlig vis og de føles så fysisk tunge som de skal være, der de vasser fram i havet, eller marsjerer fram på flat mark. Dette gir dem en realisme som lignende filmer ikke helt har fått til (Mitt kritiske blikk ser på deg «Transformers»). Det samme gjelder kaiju-beistene med sitt reptilinspirerte utseende. De ser enormt mektige der de dukker opp fra havbunnen og lyden av dem er også imponerende. Kudos for den tydelige referansen til «Godzilla» her. Resten av filmen er like visuellt vakker, selv om framtidsvisjonen vi blir vist her, ikke er like original.

Det er ikke bare roboter og monstre i «Pacific Rim». Charlie Hunnam som er best kjent for sin rolle som Jax Teller i tv-serien «Sons of Anarchy», gjør her sin første hovedrolle i en så stor produksjon og han gjør ingen feil. Rollen er heller ikke spesielt krevende, men han funker til tusen. Den virkelige juvelen i kronen her er derimot Idris Elba i rollen som lederen for Jaeger-prosjektet. Han er klokkeren som den strenge herren og står for de beste dramatiske øyeblikkene.

Men her kommer vi til filmens største svakhet. Scenene der vi skal føle med karakterene er klisjéfylte til randen og er ofte overdramatiske, men som sagt velspilte. Heldigvis tar disse ikke mye plass og del Toro vet eksakt hvor filmens fokus burde være.

Nemlig på action, action og ennå mer action. Slåsscenene er engasjerende og er aldri i fare for å bli repetive. Altså ikke helt ulikt engasjementet man får når man ser de beste boksefilmene og den herlige følelsen av å være med i kampen.

Jeg gikk inn med en tanke om at dette kunne være en latterlig film med uoversiktelige actionscener og en anoreksitynn historie. Istedet ble jeg servert en fabelaktig hyllest til min barndoms favorittfilmer og tv-serier. Hadde den 9 år gamle versjonen av meg blitt vist denne filmen, hadde han grått store tårer av glede. Den voksne varianten er nesten like lykkelig og er overbevist over at dette er sommerens beste popkornfilm. Uten tvil.