Geir Schaus beste groviser

I mer enn fem år har kjendis og radiovert Geir Schau underholdt sine lyttere i Morgenklubben med grove vitser. Totalt 227 groviser har det blitt, og nå kommer boken "Geirs groviser".

Til Side3 forteller Geir Schau at boken er grov nok, men fungerer like godt på guttetur og middagsselskap som i barnedåp og begravelse.

- Litt avhengig av hvem som er død, da, sier Schau.

Geir Schau synes forøvrig boken godt kan bli en del av pensum.

- Kona til en kar som satt og leste i boken, hørte plutselig at gubben lo noe så jævlig. Men fyren hadde dysleksi og hadde aldri åpnet en bok i hele sitt liv. Det måtte noen groviser til, det er klart boken fortjener å bli tatt opp i undervisningen.

Geir Schau forsikrer at det ligger omfattende research bak boken.

- Det er litt som Asbjørnsen og Moe. Jeg finner jo ikke på dette selv, men kommer over noe her og før høre noe der. Det er mye som kommer inn på e-post. Noe er kommet med, veldig mye har ikke det.

- Hvem i Norge har de beste grovisene?

- Nordlendinger. Og i Nord-Trøndelag og oppover der. Det er de som forteller de rammeste sakene. Hedmark er også godt representert. Fortellerkunsten er sterk i rurale strøk, slår Geir Schau fast.

Geir Schau har plukket ut fem av sine favorittgroviser fra boken til Side3s lesere. Enjoy, og god helg:

Tidlig krøkes

Lille Lise var etter hvert kommet i tenårene, og moren besluttet å ta en alvorsprat med henne.

– Nå er det på høy tid at vi snakker sammen, sa moren.

– Det er ting jeg må fortelle deg. For eksempel hvordan

babyer blir til.

– Det er sikkert festlig å høre på, mamma, men kan du ikke heller fortelle meg hvordan man «faker» en orgasme?

Seniorsaken

Det gamle ekteparet skulle ha sex, men gubben hadde store problemer med å få den inn ... Til slutt gikk han ut i entreen og hentet et lite skohorn som han la kuken på, og så førte han den forsiktig inn. Da sier den ene eggstokken til den andre:

– Nå er det nok siste gangen, for nå kommer´n faen meg på båre …

Så nær, men dog så fjern

Ekteparet hadde vært gift i ti år, og kona hadde fortsatt en like slank og ungdommelig figur, i motsetning til gubben.

En kveld foran fjernsynet kunne hun ikke dy seg og kom med en liten «giftpille».

– Vet du, kjære, jeg kommer fortsatt inn i silketrusen jeg hadde før vi giftet oss!

– Virkelig? Skulle ønske jeg kunne si det samme!

Faen. Nesten innafor

En nonne og en prest hadde vært på en religiøs kongress på en svært avsidesliggende plass og måtte krysse en ørken på tilbakeveien.

Transportmiddelet var en kamel, men så gikk det ikke bedre enn at kamelen kreperte midt i ørkenen, og nå så de døden i øynene begge to.

– Søster, kremta presten, – jeg har aldri sett brystene på en dame i løpet av alle mine år på jorda. I lys av situasjonen vi er i … Kunne jeg få se dine?

Nonna syntes det her var et rimelig ønske, og hun lot sågar presten ta på brystene også.

– Kanskje du kan gjør noe for meg også? spurte nonna.

– I løpet av alle mine år på jorda, har jeg aldri sett snoppen til en mann. Kan jeg få se din?

Presten var faktisk ganske ivrig til å etterkomme ønsket. Han løfta kjortelen sin og lot henne beføle en beint fram formidabel ereksjon.

– Søster, sa presten, – du veit at hvis jeg putter den her på rett plass, så kan den gi liv?

– Er det sant? sa nonna.

– Ja, det er sant, sier presten.

– Da synes jeg du skal stikke kuken din i kamelen, så vi kan komme oss herfra i en faderlig fart!

Kultureliten på visitt

Riksteatret var på et av sine sporadiske besøk i Verdal, og folk hadde gått mann av huse for å se Romeo og Julie. I siste akt dør som kjent Julie. Romeo er dypt fortvilet og gir uttrykk for at han ikke vet hva han skal gjøre med livet sitt nå, når hans elskede er død. Da ropes det fra salen:

– Se nu å ta a førri hu bli kald.

Etter det var Verdal fjernet fra turnélisten til Riksteatret. Dette falt de finkulturelt orienterte (i den grad de finnes) tungt for brystet, og de gjorde hva de kunne for å få Riksteatret til å komme tilbake. Etter flere år og mange overtalelser, lyktes de endelig.

Nok en gang var det en kjærlighetshistorie som sto på programmet. For å unngå en ny skandale satte lensmannen seg på en stol på fremste rad ved scenen og holdt et skarpt øye med publikum. Alt går bra lenge, men da helten og heltinnen i siste akt får hverandre, og han kysser henne og ser henne inn i øynene og sier:

– Elskede, hva kan vel være mykere enn dine lepper?

Da reiser lensmannen seg, knytter neven og roper utover i salen:

– Dein første som sei fetta no, får med mæ å gjør.