Går flere mil på hendene
Birgit (22) lar seg ikke stoppe av at hun ble lam for to år siden. Hun viser styrke i «Ingen grenser».
(SIDE2): - Jeg tenkte ikke på det da, men når jeg tenker på det nå, så virker det jo helt sykt, sier Birgit Lovise Røkkum Skarstein (22) til Side2 om å gå milevis på hendene.
Hun er en av de yngste i sesong to av «Ingen grenser» som har premiere på NRK1 i dag.
Lam etter operasjon
22-åringen fra Levanger ble lam fra livet og ned etter en operasjon for et par år siden. Historien starter under et opphold i Thailand, der hun jobbet på barnehjem nord i landet på grensen til Burma. Når visumet må fornyes reiser hun fra Thailand til Malaysia. Under en badetur skader hun seg kraftig.
– Jeg hoppet i vannet og ankelen min traff noe. Hele leggbenet brakk av og deler av ankel og fot ble knust. Det var veldig en kraftig skade, forteller hun.
I stedet for mer jobbing på barnehjemmet blir det hjemreise til Norge for å operere beinet. I 2009 opereres hun hele 16 ganger, men ankelen er fortsatt ikke bra. Den siste operasjonen i september det året ble den fatale. Det blir satt en epidural i ryggen som hun reagerer svært negativt på.
– Da jeg våknet var jeg fin, men det ble verre og verre for hver dag etter den siste operasjonen. Følelsen i beina min forsvant gradvis, og til slutt kjente jeg ikke noen ting, forteller hun.
– Tre dager etter er jeg lam, sier Birgit.
Den aktive og kvikke jenta husker det var en rar følelse, hun visste jo hvordan hun skulle røre på beina, men det skjedde ingenting.
– Det var helt surrealistisk og heldigvis forstår en ikke hva det innebærer med en gang.
Ville det gå over?
For hvordan kunne hun bli lam? Birgit følte det var for stort til å fatte, og først etter et par måneder gikk det virkelig opp for henne.
– Jeg ventet på at det skulle gå over og at jeg kunne flytte tilbake til leiligheten min som ligger i tredje etasje. Men det gikk ikke over. Og planene jeg hadde lagt da jeg var 20 år ble ikke helt som jeg hadde tenkt.
Etter to år i rullestol er det ting som begrenser henne, men da tenker hun bare nytt og på det hun faktisk kan gjøre. Ved siden av studier jobber hun, og til neste år skal hun lede «Velferdstinget» for studenten i Oslo og Akershus.
– I dag jobber jeg også som fagkonsulent på Norges Idrettsforbund blant annet for ungdom med funksjonsnedsettelser og det kunne jeg ikke gjort før, sier hun.
Svimer av
Savnet etter natur og aktivitet i friluft var stor, og det var grunnen til at Birgit meldte seg på «Ingen grenser». Hun visste det ville bli begrensninger i naturen og at funksjonsnedsettelsen hennes ville føre til tunge tak. Men istedenfor å la seg trekke i de spesialbygde vognene, prøver Birgit seg på en tung teknikk for å komme seg fremover i ulendt terreng. Hun velger å gå på hendene mens en av deltakerne holder kroppen hennes oppe.
– Jeg gikk mye på hendene i steinura, og selv om det var veldig tøft, så følte jeg at jeg hadde veldig kontroll nedover der. Det var tungt, men det var det beste måten å komme seg fram på. Vi måtte jo fram og da må man finne en utvei, sier hun.
Etter noen lange dager med mange lange turer og tunge tak, blir det for mye for 22-åringen. Hun driver rovdrift på kroppen, og da signalene kommer overser hun dem. Så besvimer hun rett og slett.
– Jeg husker ingenting av det. Heldigvis hadde jeg på meg hjelm, for i det jeg svimer av slår jeg hjelmen i styret på vogna. Men jeg ser nå at jeg ikke var flink nok til å spise og tok meg for mye ut. Kroppen sa ifra mange ganger, men jeg hørte ikke etter, sier hun.
Åtte til fjorten timer om dagen ble det gått i til tider tøft terreng, og musklene sa rett og slett stopp. Flere av deltakerne verken spiste eller drakk nok i begynnelsen, og det fikk de svi for.
– Jeg pleier jo ikke å holde på med så tung aktivitet. Jeg husker fortsatt kvalmen som kom når en jobber så hardt, sier hun med et stort glis.
Fantastisk natur
For Birgit er det naturopplevelsene hun sitter igjen med som noe av det aller beste med ekspedisjonen.
– Naturen var helt fantastisk. Å ikke se verken andre folk eller vanlige veier på så lenge var utrolig. Når det bare var meg og fjellet var jeg lykkelig, sier hun.
Stunder tidlig om morgenen eller sent på kvelden snek ut seg ut av teltet og satte seg litt utenfor leiren for å ta innover seg landskapet i enten soloppgang eller solnedgang.
– En vokser på livet helt klart. Det er en tøff tur, og vi var mange forskjellige karakterer som ble presset til det ytterste av hva man nesten kan tåle. Det var en unik opplevelse.
Birgit mener selv at hun hadde en fordel fordi hun er blant de yngste som er med i årets sesong. Hun er sterk både mentalt og fysisk, og med en livsglede og super innstilling til livet er det ingenting hun føler hun ikke kan gjøre.
– Jeg trodde jo aldri jeg skulle bli lam. Det stemte ikke. Men jeg har lært meg å ikke dvele med det jeg ikke kan, og heller fokuserer på de jeg kan, sier hun.
Og det er en ekspedisjon i ordets rette forstand. Turen starter i Femundsmarka, rett ved svenskegrensen, og turen strekker seg 400 kilometer til Dovre og helt til toppen av Snøhetta.
Premieren på «Ingen grenser» ser du søndag 1. januar klokken 20.35.
Denne saken ble første gang publisert 01/01 2012.