Ga bort farsarven til fattige i Albania

(Gjengangeren) Første gang Lin Fristad besøkte Albania var da hun som en del av sin praksistid ved Idéfagskolen fikk være med Norsk Nødhjelp for å lage en dokumentarfilm om arbeidet deres i dette landet, som er et av Europas aller fattigste. Det var i 2005.

– Da jeg var der nede, fikk jeg besøke familien Semini. Det gjorde sterkt inntrykk på meg. De bodde i et hus som nærmest var et skur, med lekkasje i taket og mugg i veggene.

Med seg som tolk hadde hun Castriot Fasi, som arbeider for Norsk Nødhjelp.

– Han hjalp meg å spørre dem om de hadde håp for framtiden. Moren, Etleva, hadde ikke det. Men faren, Bujar, lyste opp og sa en hel masse.

Fristad visste ikke hva han svarte. Det fikk hun vite først senere, da hun fikk tolkehjelp av opptakene.

– Bujar svarte at han hadde en drøm om å få reparert huset. Men det visste jeg ikke ennå da jeg satt på flyet, på vei hjem til Norge. Jeg ga meg selv et løfte der og da: Dersom jeg noensinne skulle få penger, skulle de få et nytt hus, forteller Fristad.

Vant i Lotto
I 2008 døde faren hennes. Han hadde kort tid før sin død vunnet 1,5 millioner kroner i Lotto - penger som han hadde investert i en leilighet på Grønland i Oslo.

Lin hadde ikke noe godt forhold til sin far, forteller hun. Det var det flere grunner til. Hun sørget ikke da han døde. Arven ble fordelt mellom henne og halvsøsknene.

– Så tok jeg kontakt med Norsk Nødhjelp og spurte: Hva koster det å bygge et nytt hus i Albania? Det kostet 40.000 kroner, fikk jeg vite. Da overførte jeg det beløpet til hjelpeorganisasjonen, og fikk et løfte om at familien Semini skulle få et nytt hus.

Det nye huset sto ferdig i 2011, og nå har Lin Fristad planlagt en ny tur nedover, for å besøke familien og se hvordan det går med dem.

– Jeg var så heldig å få igjen noen kroner på skatten, og da gikk en del av det beløpet til innkjøp av flybilletter og tre dagers overnatting på et vertshus i nærheten, forteller hun.

For det er ikke sånn at Fristad har altfor mye å rutte med. Tvert imot.

– Jeg brukte opp farsarven min på familien i Albania, noen gaver til andre jeg mente fortjente det, og til å kjøpe inn en masse god mat, forteller hun. – Nå er jeg blakk, legger hun til med en latter.

– Angrer du ikke på at du ga fra deg alt?

– Angrer, nei? Tvert imot. Hadde jeg ikke gjort dette, hadde jeg ikke kunnet leve med meg selv. Jeg har hatt dette ønske om å hjelpe andre helt siden jeg var liten. Jeg husker sultkatastrofen i Biaffra i Afrika, i 1974. Faren min ba oss om å komme og se de sultende på TV. Jeg var bare 4-5 år gammel. Men da jeg foreslo at vi måtte gjøre noe for å hjelpe dem ville han ikke det. Der og da bestemte jeg meg for at når jeg blir stor, skulle jeg gjøre noe for andre.

Fikk mye kritikk
Alle har ikke vært like positive til Lins valg.

– Jeg har fått mye kritikk, og det har hendt at folk sier de er lei av å høre at jeg ikke har råd til alt mulig. Men hva har de med det? Det er jo ikke deres problem! fnyser Lin.

– Mange vil sikkert også si at den albanske familien kunne skaffet seg hus på egen hånd?

– Ja, jeg får en del slike kommentarer. Men denne familien er romfolk. De er analfabeter og bor i en landsdel der arbeidsledigheten er på 90 prosent. Faren tar strøjobber. I tillegg får de støtte fra staten tilsvarende omtrent en Euro: Det vil si 7-8 kroner per dag. De hadde ikke klart det på egen hånd.

Lin Fristad kan ikke få fullrost hjelpen hun har fått av Norsk Nødhjelp.

– Hadde det ikke vært for dem, kunne jeg aldri realisert denne drømmen. De har vært helt fantastiske. Nå er det også igangsatt en kronerulling på en Facebookside som heter «Lin’s Dream». Det var et initiativ som kom fra andre enn meg. Formålet er å kjøpe mat og nødvendige artikler, og arrangere en stor fest for folkene der nede. Det gleder jeg meg til, sier Lin Fristad.

Les flere saker fra Gjengangeren.