Fyren gir aldri opp
Bruce Springsteen jobbet knallhardt for å gi oss valuta for pengene mandag kveld. Nok en gang klarte han det.
Telenor Arena (SIDE2): Mandagens konsert med Bruce Springsteen kom med en solid bonus for fansen før de fleste hadde fått entret Telenor Arena.
Sjekk alle bildene og komplett låtliste nederst i saken!
Rett etter at dørene åpnet entret nemlig The Boss scenen og dro fire sanger for å skape litt stemning og belønne de mest trofaste av sine fans som hadde ventet utenfor arenaen siden onsdag i forrige uke med noen skikkelige godbiter.
Oppvarmingssettet skilte også mellom fansen, og de som går for at det er gøy å se en gammel rockedinosaur av og til. Noen av dem som kom inn kunne man tydelig se sette i et begeistret hyl over at sjefen var på scenen allerede og løp fram mot scenen der det var bra med plass, mens skuffende mange trakk på skuldrene og gikk og kjøpte seg en pils.
Det er gjerne slik med ekstrakonserten, som dette er, at blodfansen er på plass samt de som har endt der litt tilfeldig. Og det var ikke den mest entusiastiske gjengen Springsteen og bandet fikk å jobbe med mandag.
Så mer eller mindre på tiden litt over klokka halv åtte kom Springsteen og bandet på scenen for den egentlige konserten. Der fikk selvsagt Little Steven mye oppmerksomhet både for at han endelig har sluttet seg til Springsteen og bandet igjen etter spillefri og for at han har brukt fritiden på å spille inn den norske serien «Lillyhammer».
Det er gøy og skaper stemning, men noen stor sang er det egentlig ikke fremført av favorittmafiasjefen vår.
Når «Two Harts» kommer som sang nummer to er konserten i gang. The Boss har en hitparade få kan matche, og når han følger opp med «No Surrender» og «Badlands» har han levert sanger som er bedre enn de fleste ekstranumrene andre artister klarer å vri av seg på sjarmøretappen på slutten.
På en del av de klassiske hitene til Springsteen har han gjennom uendelige repetisjoner i årevis skapt en viss forventning til soloer, respons og vinking fra publikum og egen mimikk på scenen. Det gjør at selv om de er uendelig vakre og fengende, så er de litt satt.
Derfor er det faktisk svært forfriskende når han drar sanger fra Wrecking Ball-skiva. De har fått satt seg som låter som fungerer i liveformatet til Springsteen, og fremføres med en solid intensitet. Samtidig får gamlefar virkelig rocka fra seg, og det er den Springsteen-stemmen vi digger når han gir oss bakoversveis på en stor arena. «We Take Care Of Our Own», «Wrecking Ball» og «Death To My Hometown» er jævlig bra. Og de som mener Springsteen ikke har levert på en stund albummessig bør dra og se han live igjen.
Tidligere på dagen fortalte han at han ikke likte pyro og andre store effekter, fordi man da lett la en regi på showet og han var avhengig av å kunne dirigere sitt store band avhengig av hvordan konserten forløp. Han likte ikke å binde seg mot enkelte elementer. Og det er her Springsteen til de grader viser hvorfor hver eneste konsert han gjør er en festforestilling.
Side2 møtte Springsteen: - Jeg har flere plater nesten klare
Man kan føle hvert eneste skritt han gjør gjenspeile seg i hvordan de øvrige bandmedlemmene trakterer sine instrumenter. Alt er selvsagt planlagt og innøvd i stor grad, men med hans stålkontroll på alt som skjer på scenen får en til å innse hvor utrolig proft showet man ser er.
Dette så man ganske tydelig på «Spirit in the night» der han la seg på armen til sin relativt nye bandkollega Jake Clemmons ute på flanken blant publikum. Selv derfra klarte han å styre bandet så alt matchet hans overbevisende publikumsfrieri. Han følger opp med å bli påspandert øl av en publikummer og det er jo vanskelig å ikke la seg rive med.
Men herfra i konserten og fem sanger dabber konserten litt av, selv med allsangfavoritten «The River» som en av sangene. Publikum er ikke helt med og man kan merke en antydning til at bandet også er litt lite inspirert og uten energi. På sjefen sjøl er det vanskelig å se egentlig, han jobber iherdig uansett.
Likevel virker det som han bestemmer seg for å ta grep etter at det nesten her helt dødt blant publikum på «She's The One» siden ting åpenbart gikk litt trått.
- Jeg garanterer at innen 90 sekunder har ræva deres gitt hodet deres beskjed om at dere må reise dere, skreik han i mikrofonen før han dro på med «Pay Me My Money Down». Den er hentet fra Seeger Sessions-albumet som ble en megahit spesielt i Norge. Et ganske safe trekk for å få opp igjen stemningen, og det fungerte.
Derfra og ut er det mer eller mindre hitparade. For blodfansen som han er så glad i spilte han «For You» mens han selv satt ved pianoet. En uendelig vakker sang fra hans første album. Hvem klarer ikke romantisk å drømme seg bort i refrenget
I came for you, for you, I came for you, but you did not need my urgency
I came for you, for you, I came for you, but your life was one long emergency
når man sitter litt susete I hodet etter en intens del av konserten og føler at man trenger en liten pustepause og mer øl. Og det fikk vi, og den pustepausen var vakker som få.
5509
Så var sluttspurten i gang, og med «Born In The U.S.A.», «Born To Run», «Dancing In The Dark» og «Tenth Avenue Freeze-Out» som de fire siste var det heseblesende og deilig. Plakatene blant publikum tilsa at det var kvinner i alle aldre som gjerne ville danse med Springsteen og andre i bandet. Fire damer ble plukket ut og de så minst like glade ut, om enn litt mer fattet, som jentene som Bieber tok opp på scenen nylig.
Dermed var det balanse i regnskapet og man kunne trøste seg med at The Boss nok en gang klarte å ro i land en konsert som var vell verdt pengene. Men med et litt mer entusiastisk publikum og band kan man ikke se bort fra at tirsdagens konsert kanskje blir enda litt bedre. Det er i hvert fall undertegnedes spådom. Men vi fikk nesten tre timer med det som fortsatt er en av verdens største artister. Det er bra det, vi sovner med et glis i kveld. Nesten tre timer med Bruce Springsteen (+ bonussangene) bruker å ha den effekten på de fleste.
Låtene på oppvarmingen (Se låtene med video her):
Låtene på konserten (Se låtene med video her):