Fylla har skylda

Pete Doherty
Rockefeller
Fullt

(ROCKEFELLER/SIDE2): Det var et forventningsfullt og utålmodig publikum som ventet og ventet på Doherty, og som eksploderte av glede da han omsider kom på scenen.

Forståelig nok, ettersom han egentlig skulle ha kommet for over en måned siden.

Mer fra Side2. no: Besøk forsiden

Ujevnt
Pete startet showet med låta Babyshambles-låta «Albion», til glede for fansen. Folk ble rett og slett overbegeistret da han begynte å nevne norske steder i teksten.

Han fulgte siden opp med «Arcady» og «I love you (but you're green)», som også fikk overveldende respons.

Deretter fulgte en ganske ujevn konsert, som varierte i tempo, energi og ikke minst tilstedeværelse på scenen.

Libertines-klassikere som «Cant stand me now» og «Don't look back into the sun» fikk selvsagt trampeklapp. Folk gikk også berserk til «Delievery», «Last of the english roses» og «Unstookie».

Et veldig stort pluss, og noe som var ganske uventet, var at han spilte mange gamle låter og holdt seg til høydepunktene fra den siste skiva, «Grace/Wastelands». Av det enorme spekteret av låter han har, gjorde han riktig i å velge de sangene han gjorde.

Upretensiøst
Sceneoppsettet var enkelt, ettersom Pete kom uten annen backup enn Mick Whitnall. Det manglet likevel ingenting, og at han holdt det enkelt og upretensiøst var noe av det beste.

Av en eller annen grunn hadde han også to ballettdansere på scenen underveis, og selv om det ikke er en faktor for musikken så det rett og slett ganske idiotisk tilfeldig ut etter hvert.

Publikum på sin side besto av overraskende varierte folk, som lagde lyd og sang med. Det var kanskje en viss mengde bowlerhatter, indiebarter og menn som nektet å ta av seg tweedblazeren uansett hvor varmt det ble, men det var absolutt ikke en kresen crowd.

Stadig fullere
Selv om kvelden var uten de store skandalene, var det tydelig at både Pete og Mick Whitnall stadig ble fullere, og det gjorde det vanskeligere og vanskeligere for dem å spille riktig. Det virket nesten som om de konkurrerte i å oppføre seg fjernest.

Derfor var det litt rart at de valgte å legge så mye fokus på improvisering og gitarjamming under konserten. Det er selvfølgelig noe av det man forventer av Pete, som skal være en skikkelig rockstar, men konserten ble preget av lange partier av tull og tøys.

Ja, det er en del av sjarmen. Men det er også litt avslørende når artisten ikke husker hvilke sanger han har spilt.

De tok imidlertid opp tråden igjen da de spilte «I Wish» og Pete kviknet til. «Beg, Steal og Borrow» slo også an.

Etter å ha spilt i nesten to timer gikk de av scenen og spilte kun «Fuck Forever» som ekstranummer. Men det virket som om Pete var klar for å dra, og publikum var også mettet. De hadde jo fått det de ville ha.

På turné
Doherty skulle egentlig spille 6. desember, men konserten ble utsatt da han fikk halsproblemer. Samme helg ble han arrestert i Berlin etter å ha havnet i bråk utenfor en bar.

Du kan lese mer om skandalerockeren her: Stoppes ikke av nazisang og hjertestans

Han ga ut sitt første soloalbum, «Grace/Wasteland» i fjor vår.

2739