Funnet på Facebook av ukjent bror

Tone Alice Brannvoll (57) tok sin fars etternavn. Det gjorde at hennes ukjente bror fant henne på Facebook.

Publisert

(Gjengangeren) For ganske mange av oss er Facebook en viktig del av hverdagen. Enten vi finner nyheter, leser om hva venner gjør eller legger ut et bilde av minsten som gjør noe morsomt.

For noen dager siden rundet gjengangeren.no 5.000 følgere på Facebook. En av følgerne våre fikk livet sitt snudd opp ned av en kort melding på Facebook.

Tok farens navn
Tone Alice Brannvoll (57) hadde knapt kommet seg på Facebook før hun fikk sitt livs overraskelse.

– Jeg visste ikke engang hvordan jeg la ut bilder på Facebook. Så en kveld fikk jeg en melding fra en som het Ørjan. Han lurte på om jeg var søsteren han lette etter. Jeg ble helt paff. Jeg møtte faren min kun en gang. Jeg visste ikke at jeg hadde en bror. Jeg trodde pappa bare fikk to døtre, sier Tone Alice.

Det var ganske tilfeldig at hun fikk meldingen. Hun hadde ikke brukt Brannvoll-navnet før.

– Brannvoll var pappas navn. Etter at jeg skilte meg tok jeg det navnet for jeg tenkte at da visste folk hvem jeg var.

– Må være søsteren din
Og nettopp navnet var en av årsakene til at Ørjan Larsen (50) tok kontakt med henne.

– Jeg møtte aldri far, men jeg visste at han hadde unger, både med henne han var gift med og andre. Jeg prøvde å ta kontakt med far, men det var han ikke interessert i. Nå er han død, forteller Ørjan på telefon fra Nordsjøen.

– På gøy så jeg på Brannvoll-navnet på Facebook. Samboeren min så bilde av Tone Alice og utbrøt: “Dette må være søsteren din. Hun er så lik deg!” Jeg mente hun måtte se feil. Hvorfor skulle hun hete Brannvoll, hun hadde jo ikke vokst opp hos han (faren journ.anm.). Etter dette var samboeren min på meg og ba meg sende henne en melding. Så jeg gjorde som sjefen sa. Tone Alice ble mildest talt sjokkert, hun visste jo ikke at jeg eksisterte.

Tone Alice er født i Stavanger, men hun tilbrakte tenårene i Horten. Da hun ble voksen flyttet hun tilbake til Sverige, senere til Årjäng i Sverige. Moren og en annen bror bor fortsatt i Horten.

Måtte dele på Facebook
2,75 millioner nordmenn er på Facebook, altså mer enn 55 prosent av befolkningen. Det er prosentmessig høyere enn i USA. PÅ verdensbasis er over en milliard mennesker aktive brukere av nettsamfunnet. Blant de yngste brukerne synker derimot andelen som er på Facebook.

Etter den første meldingen på Facebook i 2009 snakket halvsøsknene sammen på telefon i 45 minutter. De klikket med en gang.

– Kjemien var der fra første sekund. Jeg gikk rundt i stua og fikk beskjed av mannen min om å sette meg ned mens jeg pratet, sier Tone Alice og ler hjertelig.

– Det var noe med en gang ja. Og det var veldig koselig å få en søster, spesielt siden vi fikk en så god tone, bekrefter Ørjan.

Tone Alice ble så glad over brorens eksistens at hun måtte dele det på Facebook.

– Jeg skrev at jeg hadde fått en lillebror. Folk trodde vi hadde kjøpt oss campingtilhenger ...

Så nær, men likevel så fjern
Søskenparets veier kunne ha krysset hverandre tidligere. Begge to bodde en stund i Stavanger.

– Det var synd jeg ikke fant henne før. Hun var nemlig dagmamma for barna til et vennepar av meg og samboeren mens de var små. Så nærme var vi faktisk.

Tone Alice og Ørjan har møtt hverandre flere ganger etter den første kontakten, både i Stavanger og i Sverige. De har også noe kontakt med hverandres barn.

– Vi har ikke daglig kontakt, men det er fint å vite at hun er der, spesielt siden hun er en så sprudlende og kjekk dame, sier Ørjan Larsen.

Kanskje litt avhengig
Søskenparet bruker Facebook i forskjellig grad fortsatt.

– Jeg har seks barn spredt forskjellige steder og en mann som ukependler til Bergen. I tillegg har jeg en søster i Sarpsborg og en bror og mamma i Horten. For meg er Facebook en måte å holde kontakten med alle på. Jeg får bilder av barnebarn og følger med på hva alle holder på meg. Jeg er kanskje avhengig, men jeg synes det er helt toppers jeg.

Broren Ørjan er ikke like aktiv.

– Jeg er ikke så fryktelig mye på Facebook. Men jeg synes det er kjekt av og til. Spesielt å kunne se folk du ikke har daglig kontakt med, som gamle klassekamerater. Du ser de er der, selv om du kanskje ikke tar kontakt.

Les flere saker fra Gjengangeren.