Full rulle fra start til slutt

Lil’ Wayne. Oslo Spektrum

Når du har konsert på samme arena, kun to dager etter rapsjefen Jay-Z, så får man automatisk mye å bevise. Spesielt når navnet er Lil’ Wayne og formtoppen kom for snart fem år siden.

Det blir som å hoppe etter Wirkola. Og det Jay-Z fikk til med sin enkle, men sterke opptreden, prøvde Weazy å safe med overdrevne animasjoner og grafikk på bakskjermen, en skatepark på scenen og et band med altfor høye nivåer fra miksepulten.

Lyden fra bandet ble også desverre det som dominerte konserten fra start til slutt, og overdøvet rapperen selv i store deler av settet. Og denne miksen av upersonlig tung riffing, moderne elektroniske club-beats og Lil’ Waynes hese rap gjør det hele veldig harry og monotont å bevitne med både øyne og ører.

5676

Men den fulltatoverte stjernen koser seg tydligvis midt på scenegulvet. Der det i første låta kjørte skatere i alle størrelser rundt på scenen står fort Weazy igjen alene smørblid mens han langer ut med «Drop The World», «Rich As Fuck» og «How To Love». Der sistnevnte desverre blir et uutholdelig surt føleri som sikkert hadde gjort seg best ved å forblitt en album-låt.

Men hverken Lil’ Wayne eller publikum ser ut til å bry seg stort der begge parter hopper energiske og smiler fra øre til øre når det rett etter kjøres igang med «She Will».

Så var det tid for det uungåelige, noe jeg ser på som en dårlig trend, nemlig en pause med Dj-sett midt i showet. Dj 4our 5ive satte igang med noen korte låter fra Wayne sjøl før han sporadisk hoppa fra banger til banger så fort at alt publikum rakk var å gjenkjenne låta og skrike kort før det var over på neste.

Så kommer Lil’ Wayne på igjen fulgt av skaterne sine til publikumsfavoritten «A Milli», før hans farsfigur, som W kaller han, Birdman og kompisen Mack Maine entrer scenen for å underholde. Lil’ Wayne ser sitt snitt til å rulle litt rundt i skateparken han har tatt med seg, men han backer de opp og er med på refrengene.

Hadde det ikke vært for det upåklagelige humøret og energien til Cash Money-artisten hadde vi ikke hatt stort mer enn et band med overambisiøst volum, et lite skate-sirkus og en glorifisert kols-stemme denne kvelden. Så innsatsen skal det ikke stå på.

Men når vi sitter igjen med avsluttningslåta «No Worries» er det fortsatt klart at det er den massive lyden som driver publikum og holder festen igang, og samtidig dreper den.