Full gass til Nordkapp
Norges (nesten) første bilfilm er både solid og sjarmerende.
Børning - Norge 2014. Regi: Hallvard Bræin. Med: Anders Baasmo Christiansen, Sven Nordin, Jenny Skavlan, Otto Jespersen, Oskar Lundevold, Ida Husøy, Camilla Frey, Henrik Mestad, Trond Halbo
Aldersgrense: Tillatt for alle
Norske filmprodusenter har etter hvert blitt svært gode til å finne bredt appellerende filmsjangre som hittil ikke er gjort her til lands, og helst realisere dem på en måte som drar nytte av vår hjemlige natur. Derfor er det ikke rart at den durkdrevne produsenten John M. Jacobsen lot seg begeistre da regissør Hallvard Bræin presenterte ideen om en bilfilm om et ulovlig race fra Østlandet til Nordkapp.
Illegalt løp
Mer spesifikt handler «Børning» om motorentusiasten Roy ( Anders Baasmo Christiansen), som driver bilsjappe når han ikke kjører billøp. Etter at han noe uventet taper en offisiell turnering, blir Roy utfordret av sin gamle erkerival TT (Trond Halbo) om et illegalt løp isteden.
Fra et første forslag om å kappes til Sinsen, økes avstanden raskt til en konkurranse om hvem som først når landets nordligste punkt. Flere fartsglade representanter for motormiljøet henger seg på, i tillegg til at Roy noe ufrivillig får selskap av tenåringsdatteren Nina (Ida Husøy) i passasjersetet. Til Roys store overraskelse skal hun nemlig være hos ham et par uker, mens moren hennes er på ferie med sin nye mann.
Ikke første norske
Nå skal det riktignok påpekes at dette ikke er første norske film som dreier seg om et bilrace, de fleste har vel hørt om en gammel dukkefilm ved navn «Flåklypa Grand Prix». «Børning» tilhører imidlertid en litt annen sjanger, nærmere beslektet som den er med klassiske bilfilmer som «Cannonbal Run» og «Smokey & The Bandit», samt til en viss grad også med «The Fast & The Furious».
Det ligger i filmens natur at «Børning» inneholder en rekke fartsfylte actionscener. Men dette er også en komedie, samtidig som handlingen rommer et relasjonsdrama mellom far og datter. Oftest blir dramadelen behandlet stemoderlig til fordel for komikken når slike elementer kombineres i bredt anlagte sjangerfilmer, men her er faktisk skildringen av forholdet mellom Roy og Nina noe av det som fungerer best. All respekt til filmskaperne for det.
I denne sammenheng skal også hovedrolleinnehaver Anders Baasmo Christiansen og hans debuterende, unge motspiller framheves for sine overbevisende rolletolkninger og sitt finstemte samspill.
Ujevn humor
Humoren må sies å være noe mer ujevn, men filmen byr så absolutt på artige stunder. Ikke minst er Henrik Mestads innbitte politimann en fin figur i så måte. Mens Otto Jespersen og Sven Nordin som fartsglade kompiser som nærmest er blitt et gammelt ektepar, for så vidt er mer søte og humreverdige enn de er hysterisk morsomme. Men de fungerer likevel godt som jevnlig «comic relief» langs ferden.
Jeg hadde muligens forventet enda flere og mer intense biljakt-aktige sekvenser underveis, men det er i grunn positivt at «Børning» aldri blir for støyende og anmasende. Slik sett er den også mer i tråd med søttitallets biljaktfilmer enn «Fast & Furious»-franchisen. Og det skotter uansett ikke på motorkjøretøyer i hastigheter langt over fartsgrensen, til tider også langt utenfor veibanen.
Selve billøpet kunne muligens ha vært enda sterkere motivert, men det er fint at selve gevinsten kun er en hundrings – slik Roy og TT pleier å gjøre det når de konkurrerer. I tillegg kunne noen flere av konkurrentene ha kommet sterkere på banen underveis, ikke minst føles «svensken» som en karakter som har fått mindre plass enn han opprinnelig var tiltenkt. Men dette er mindre innvendinger mot en generelt velfortalt og fengende film.
Til tross for en og annen hump langs veien, er «Børning» teknisk solid, sjarmerende og underholdende, med karakterer som engasjerer nok til at man gjerne drar på biltur med dem. Fortrinnsvis med klampen i bånn.