Full av kjærlighet
Mikael Persbrandt briljerer i et sterkt og sobert drama om å vokse opp med en alkoholisert far.
Meg eier ingen - Regi: Kjell-Åke Andersson - Med: Mikael Persbrandt, Tanja Lorentzon, Sten Ljunggren, Ida Engvoll, Ping Mon Wallén, Saga Samuelsson, Linn Skåber - Aldersgrense: 11 år (egnethet: ungdom/voksen)
Det svenske dramaet Meg eier ingen er en adapsjon av Åsa Linderborgs selvbiografiske roman, som handler om å vokse opp med en far med alkoholproblemer. Da filmens hovedperson Lisa er fire år gammel flytter moren hennes ut, og lar jenta være igjen med sin pappa Hasse. Han takler bruddet dårlig, og drikker stadig tettere, både hjemme, på den lokale kroa og etter hvert også på jobben.
Handlingen utspiller seg i hovedsak på syttitallet, og gir også en interessant skildring av Sverige på denne nokså radikale tiden. Lisas far er fabrikkarbeider og svoren kommunist, mens moren (som hun treffer jevnlig utover oppveksten) vanker med venstrevridde av den mer akademiske sorten. Først og fremst handler det imidlertid om det såre forholdet mellom far og datter, hvor omsorgsrollen ofte er omvendt av det anbefalte, i en svært solid og gripende coming of age-historie.
Det gjør som kjent vondt når knopper brister, så også her. Men Meg eier ingen er ikke så dyster og tung som den kanskje høres ut. Filmen er nemlig i stor grad drevet av den sterke kjærligheten mellom Lisa og hennes far, og regissør Kjell-Åke Andersson vet å legge inn tilstrekkelig med humor og lyspunkter – som igjen gjør de mørkere stundene sterkere.
I en av disse lettere delene av filmen dukker Linn Skåber opp (neppe uavhengig av at filmen er en samproduksjon med Norge) som Hasses i en periode love interest, for å si det på dårlig svensk. Rollefiguren er et nødvendig friskt pust i fortellingen, men virker på et vis hentet ut av en noe annen type film enn det øvrige persongalleriet, og føles slik sett litt som et brudd. Men dette er en mindre innvending, og dreier seg ikke nødvendigvis (eller i hvert fall ikke utelukkende) om Skåbers innsats.
Når jeg først er i gang med innsigelser, skal det også nevnes at musikken er noe overdreven, spesielt når den har bygget seg opp til en aldri så liten kakofoni av åttitallsgitarer som ikke helt kan rettferdiggjøres av tidskoloritten. Men igjen, dette er ingen vesentlig innvending.
Meg eier ingen er uansett en meget sterk og velfortalt film, med mange gripende og skarpt observerte scener. Med fare for å bruke forslitte uttrykk er dette en karakter- og skuespillerdrevet film, hvor dramaet ligger i det mellommenneskelige. Og slikt blir det intenst drama av, spesielt med skuespillere som dette. Mikael Persbrandt er som skapt for denne farsrollen, som han virkelig briljerer i. Lisa spilles av tre ulike skuespillere i ulike aldre, og disse gjør også imponerende rolleprestasjoner – ikke minst de to barneskuespillerne Ping Mon Wallén og Saga Samuelsson.
Meg eier ingen er et svært velspilt og rørende drama som aldri blir unødvendig sentimentalt, men isteden holder seg beundringsverdig sobert.