Fryktens drittjobb
To jenter blir kjent gjennom roller de er pliktig å innta av militante styresmakter.
Nesten hjemme (Karov La Bayit) – Israel 2005. Regi: Dalia Hager og Vidi Bilu. Med: Smadar Sayar, Naama Schendar, Irit Suki og Katia Zimbris.
Aldersgrense: 11 år.
Det er ikke ungjentene Smadar og Mirit man finner frastøtende, men jobben de har fått tildelt gjennom den obligatoriske militærtjenesten i Israel. De to går i par og sjekker identitetspapirene til folk som ser arabisk ut i et tildelt område av Jerusalem.
Tankene dras mot undertrykkelsen vi så gjennom apartheidregimet i Sør-Afrika og historien rundt de to forskjellige jentene blir raskt mindre interessant.
«Nesten hjemme» er ikke noe propagandaskrift fra israelske myndigheter, men heller en kommentar til hvordan mennesker styres gjennom ondskap satt i system.
Gruppen med jenter som jobber med å patruljere gatene gjør som oftest det de blir satt til, men litt unnaluring blir det alltids på de daglige vandringene. Ekte protest og opposisjon blir slått hardt ned på og frykten for selvmordsbombere legger enorme begrensinger på enkeltindividets frihet. Gjennom denne fortellingen illustrert godt fra begge sider av konflikten.
Denne nedverdigende jobben jentene må gjøre går ikke bare ut over vår forstand, men virker også inn på deres egne liv. Vennskap, forelskelse og ungdommelig lidenskap blir satt på prøve.
Konflikten mellom okkupasjonsmakten og palestinerne berører virkelig alle i denne storbyen og alle andre bosatt i denne delen av verden. Noen løsning på overgrepene finner vi ikke i filmen «Nesten hjemme», men frustrasjonen vil garantert nå nye høyder.