Frydefull mimring med Burton
Tim Burton i entusiastisk animert og høyst leken versjon av Frankenstein.
Frankenweenie - USA 2012. Regi: Tim Burton. Med Winona Ryder med flere
Aldersgrense 11 år
Det sies at «Frankenweenie» var den første ideen Tim Burton presenterte for Disney, som den gang vendte tommelen ned for animatørens prosjekt. Nå, diverse eksentriske filmer senere og med en stor fanskare, har Tim Burton laget en helaftens animasjon av «Frankenweenie», nettopp for Disney. Om hevnen er søt, vites ikke, men dette er Tim Burton på sitt mest lekne og tør vi si eksentriske søteste vi har sett. Vi antar også at han er i aldri så lite mimremodus med sin hovedrolle, Victor, som bedriver sin tid på loftet med å lage super8-filmer.
Og det er positivt ment.
Dete er historien om Victor Frankenstein, elev ved barneskolen i byen Little Holland, med medelever som Elsa van Helsing. Victor har egentlig ingen venner, men han har hunden Sparky. Da faren dog overtaler ham til å forsøke noe som vanlig som baseball, omkommer Sparky i en påkjørsel etter at han har forsøkt å fange ballen. På skolen forsøker den spesielle naturfaglæreren Mr. Rzykruski å oppildne elevene til å delta med sine egne prosjekter på vitenskapsmessen. Han lærer dem også at mennesker egentlig består av elektriske ladninger, og dermed gir han Victor en idé om hvordan Sparky kan vende tilbake.
Men en slik hemmelighet er ikke enkel å holde på og troløse venner som vil være populære, er også løsmunnede.
«Frankenweenie» er festlig og skummel på flere nivåer både for liten og stor. Den er proppfull av hyllest til de gamle skrekkfilmene som Dracula og samtidig står den støtt med sin egen Frankenstein-historie.
Filmen er såpass skummel at 11 års-grensen er på sin plass, dessuten kommer den i originalversjonen. Men dette er likevel den mest barnevennlige filmen på år fra Burtons side. Det er også en historie som har tålt utvidelsen fra kortfilm til langfilm. Midt oppi skrekkelementene er det en hjertevarm historie i stop motion om et nært forhold mellom et barn og en hund, og ikke minst er det en fabel om at store oppfinnelser blir best når de gjøres med hjerte og ikke med kaldblodig kalkulering.