Frustrert krimforfatter sa opp som etterforsker
- Det som etterforskes gjøres ikke fullt og helt, men stykkevis og delt, sier Jørn Lier Horst.
LARVIK (Østlands-Posten): Den kjente politimannen og forfatteren er lei av at bakmenn går fri.
Jørn Lier Horst fra Larvik nøyer seg ikke med et hjertesukk over de knappe ressursene i politiet, slik krimhelten hans William Wisting gjør. Han slutter.
En frustrert Jørn Lier Horst forlater jobben som politietterforsker 30. august. Nå overlater han til sin romanhelt å ta de kriminelle. Selv er han gått lei av at for mange bakmenn gå slipper fri i det virkelige liv.
- Vi gjør det som må gjøres, men ikke noe mer, hevder han.
Livet som forfatter lokker mer enn jobben som en stadig mer presset etterforsker i det virkelige liv.
Det er ikke det at han ikke liker jobben som politietterforsker. Han elsker den. Han er politimann. Det har han vært i 20 år - etterforsket alt av kriminalitet, drap, ran, sedelighet, økonomisk kriminalitet.
Nå er det Wisting som får stå for etterforskningen.
Tjener millioner
Forfatterlivet lokker mer. Reisene. Skrivingen. Møte med nye mennesker. Spenningen. Millionene han tjener.
Jobben er heller ikke det den en gang var. For der Wisting sukker tungt og vrir seg på kontorstolen over de knappe ressursene i politiet, tar Jørn Lier Horst det lenger i det virkelige liv - han slutter.
Politietterforskeren ser en utvikling han ikke liker - en utvikling som har gjort det enklere å ta det valget han gjorde da han i mai leverte manuset til den nye boka «Hulemannen» - og samtidig leverte inn oppsigelsen sin til Vestfold politidistrikt.
- Jobben som politietterforsker har blitt mer krevende og mindre tilfredsstillende. Det som etterforskes gjøres ikke fullt og helt, men stykkevis og delt, hevder Lier Horst.
Det er ikke godt nok for ham. Det holder ikke. Følelsen av å ikke kunne gå i dybden på sakene, at bakmenn slipper unna, heleriene som går sin gang og den skjulte kriminaliteten som får leve sitt eget liv, får han til å reagere.
For få etterforskere
«Mer synlig politi i gatene», roper politikere og folk.
Men Lier Horst minner om at kampen mot kriminalitet ikke foregår i gata. Den foregår på internett og på kontoret til etterforskerne. Dem er det altfor få av, mener han, og illustrerer det hele med å vise til at hans egen jobb som etterforsker i Larvik blir stående vakant når han slutter i august. Dermed blir det en mindre til å ta seg av de mange sakene.
- Kriminalitet har flyttet seg fra gata til internett. Bedrageriet foregår elektronisk. Oppgavene er mer kompliserte og det er større formelle krav til jobben du skal gjøre - mer tidkrevende. Samtidig er vi færre til å gjøre dem, understreker han.
Det kunne vært gjort en bedre jobb. Vi gjør det som må gjøres, men ikke noe mer
Et feilsteg, og det får store konsekvenser. At politianalysen, som ble presentert før sommerferien, konkluderer med at det ikke er ressursene som mangler, men styringen av dem og organiseringen innad i politiet, vet Lier Horst hva den vanlige etterforsker møter daglig av utfordringer:
- I det daglige handler det om ressursknapphet. Det kunne vært gjort en bedre jobb. Vi gjør det som må gjøres, men ikke noe mer, mener han.
Hedret som Nordens beste krimforfatter
Lever godt av forfatterskapet
Det har ført til at avgjørelsen om å si opp i politiet har blitt lettere for han, selv om knapphet på ressurser ikke er den eneste grunnen til at han nå tar farvel med gode kolleger og kjeltringer i byen vår.
Han har gjort det godt økonomisk med krimbøkene sine, barnebøkene og ungdomsbøkene som har blitt utgitt i rask rekkefølge de siste årene. Så godt at han kan leve av det, og vel så det. Hvor mye han har tjent, nekter han å si, der han vrir seg på stolen, smiler skjelmsk og funderer på hvordan han skal smette unna et svar han ikke har lyst til å gi.
- Jeg har millioninntekter av det, røper han.
Det har vært tryggheten i bunnen når han nå vinker farvel til en jobb i Staten og pensjonsalder ved fylte 57 år.
Politiyrket har blitt en livsstil
At han ikke får naturlig påfyll gjennom jobben som etterforsker, føler han ikke er et problem. Politiyrket han blitt en livsstil. Etterforskningen mener han ligger i ryggraden. Dessuten har han planer om å holde kontakten med sine kolleger i politiet. For det har han. Misunnelse og baksnakking etter krimsuksessen har han merket fint lite til. Heller har det vært godord, både fra kolleger og fra andre innen justissektoren.
Da han vant Rivertonprisen tidligere i år, var en av de første til å sende en gratulasjon på sms, tidligere justisminister Knut Storberget.
- Jeg har ikke opplevd det som et problem og heller ikke fått noen tilbakemeldinger om det, sier han om de vekslende rollene som etterforsker i Larvik og profilert krimforfatter.
- For min del handler det om å være bevisst, fortsetter han.
Det innebærer blant annet å ikke la seg profilere så mye via krimsaker i lokalavisa.
Ny bok klar
Selv om Lier Horst gir seg som etterforsker, går det jevnt og trutt for Wisting. Politimannen fra Stavern, som med dyp rynke i pannen over kriminalmysteriene skuer utover Larvik-fjorden fra sitt hjem i Herman Wildenveys gate 7 i skråningen over Larviksveien.
Og det er nettopp der Wisting får en gåte i den nye boka.En vinterdag i desember blir en eldre mann funnet død, sittende i lenestolen foran TV-en i sitt eget hjem. Gardinene er trukket for og på skjermen flimrer TV-bildet slik det har gjort de siste fire månedene mens mannen har stirret dødt på skjermen. Han blir funnet bare tre hus bortenfor Wistings eget hjem og det får etterforskeren til å reflektere over ensomheten.
I «Jakthundene» ble Wisting nok en gang alene etter at Susanne forlot han, og ensomhet er også tema i Lier Horsts nyeste roman.
Tilsynelatende er ikke mannen drept, men etter at Wistings journalistdatter i VG, Line Wisting, tar tak i saken, og vil skildre hans liv og gjerning, skjer det ting som får Wisting til å se på dødsfallet på nytt.
- Hun vil lage et portrett av dette ensomme, døde mennesket, forteller Lier Horst.
Samtidig skjer det et nytt drap som Wisting må etterforske, og sakte, men sikkert nøster han opp nok en gåte.
- Når vi ikke engang vet hvem som bor i nabolaget, hva vet vi om hva som foregår der? spør Lier Horst.
Midt i skrivingen av den nye boka brøt nyheten i Aftenposten om kvinnen som satte inn en annonse for å få noen å feire jula med.
Saken fikk stor oppmerksomhet i Norge og ga Lier Horst visshet om at han var på riktig spor med temaet.
Da «Jakthundene» kom ut, boka som han fikk både Rivertonprisen for i år, samt den prestisjefylte nordiske krimprisen, Glassnøkkelen, uttalte han at den neste ville vente på seg.
Slik ble det ikke, for da den gode ideen dukket opp, kastet han seg ut i skrivingen på nytt.
Spektakulær handling
Nå er den her, «Hulemannen».
- Det er en litt mer spektakulær handling enn det jeg har gjort før. Jeg er kjent for en mer jordnær stil. Derfor har jeg lagt et lag med snø, bokstavelig talt, rundt handlingen for å dempe det spektakulære, forteller han.
21. august lanserer han den på Det Gule Galleriet i Stavern. Da fortsatt som politimann.
Snart er han kun krimforfatteren Jørn Lier Horst.