Frustrerende erindringer

Onkel Boonmee som kan erindre sine tidligere liv - Thailand 2010. Regi: Apichatpong Weerasethakul. Med: Thanapat Saisaymar, Jenjira Pongpas, Sakda Kaewbuadee

Aldersgrense: 7 år

Thailandske «Onkel Boonmee som kan erindre sine tidligere liv», som vant selveste gullpalmen under fjoråret filmfestival i Cannes, har en tittel som høres forklarende ut. Men jeg må innrømme at jeg nok behøver mer hjelp enn som så for å forstå denne filmen.

Det dreier seg i hvert fall om Boonmee, en eldre herre med nyresykdom som har returnert til landsbygda for å tilbringe sine siste dager i selskap med svigerinnen og en sykepleier. En kveld blir de oppsøkt av gjenferdet til hans forhenværende kone, og rett etter dukker hans bortkomne sønn opp – nå som et apelignende spøkelse med lysende røde øyne.

Noen tradisjonell spøkelsesfilm er dette imidlertid ikke. «Onkel Boonmee..» har en langsom og meditativ fortellerform, og vier mye tid til karakterenes daglige gjøremål - om enn i en slags magisk realistisk setting. Et stykke ut i filmen skal vi også (om enn i svært begrenset grad) bli kjent med en forfengelig prinsesse som har seg med en sprell levende fisk. Snakk om glad laks, ja.

LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER

Hvorvidt anekdoten om prinsessen er ment å gestalte Onkel Boonmees erindring av et tidligere liv, er ikke godt å si.

Det er sikkert mulig å bli dypt fascinert av denne filmen, med sin meditative miks av paranormale aktiviteter og eksotisk dagligliv. Som jeg antar man må la seg henfalle til uten å stille for mange spørsmål. Men for undertegnede ble handlingen alt for utilgjengelig.

Kan hende det er en del her som gir mening for folk som er mer bevandret enn undertegnede i zenbuddhismens tankesett, men det irriterte meg at jeg ikke fikk vite hvorfor sykepleieren dukker opp som munk på slutten, hva som egentlig er greia med apespøkelsene, og om onkel Boonmee noen sinne erindrer sine tidligere liv. For å nevne noe.

Dessuten hadde jeg forventet en mektigere estetisk opplevelse. Filmens visuelle uttrykk er mer realistisk enn det er magisk, med litt for enkle og flate bilder som ikke tåler å dveles så lenge ved.

«Onkel Boonmee som kan erindre sine tidligere liv» inneholder riktignok noen betagende stemninger som blir med deg en stund etter du har forlatt kinosalen. Men sterkere var dessverre den frustrerende følelsen av ikke å ha forstått noe særlig av det jeg hadde sett.

SE VIDEO AV ONKEL BOONMEE