– Folk er redde for å finansiere min død

Han har tråkket over lik på Mount Everest, fullført Norseman og løpt Oslo–Bergen. Nå krever Frank Løke sitt eget TV-program – men nekter å be pent om det. 

I SITT LIVS FORM: – Jeg bare gønner på. Neste program, neste fjell, neste oppgave. Sånn har jeg gjort hele livet. Jeg er 46 år og jeg har ikke ett grått hår, og jeg har aldri vært i bedre og seigere form, sier Frank som i fjor bokset mot Ole Klemetsen.
Publisert Sist oppdatert

– Det var smerte for hvert eneste steg jeg tok der inne. Men å tåle smerte over tid – det tåler jeg. Hodet er min største styrke, forklarer Frank Løke (46) når vi møter ham i forbindelse med Gullruten i Bergen. 

Allerede første dag under innspillingen av «Helvetesuka» på Viaplay pådro den tidligere håndballproffen seg en delvis avrevet akillessene og en skadet soleusmuskel. Men den frispråklige 46-åringen er ikke kjent for å gi seg uten kamp.

– Noen der inne har vært med på Paradise Hotel. Jeg har tråkket over lik på Mount Everest, vært gjennom alle de fysiske konkurransene som finnes i Norge, stått på de største toppene i verden, løpt Oslo–Bergen, fullført Norseman og mye mer.

– Hadde jeg ikke vært skadet, hadde jeg vært enda mer dominerende, sier han – og mener hvert ord.

Se video: Katrine og sønnen Sondre om «Sommerhytta» (artikkelen fortsetter under videoen)

Norges hardeste reality

«Helvetesuka» – omtalt som Norges hardeste realityprogram – går nå mot slutten. I programmet utsettes kjendiser for minimalt med søvn og mat, samtidig som de gjennomfører brutale fysiske og mentale oppgaver.

Frank Løke har lagt bak seg livet som toppidrettsutøver, og har i ettertid gjort sport av å presse grenser. Men tenker han noen gang over hvilke konsekvenser det kan få for kroppen?

– Det er det som skiller meg fra de andre. Jeg er villig til å dø på TV. Jeg er 46 år og har aldri vært sterkere. Jeg vil påstå at jeg er verdens råeste 46-åring, sier han og ler litt av seg selv før han utdyper:

– Jeg elsker å utfordre meg selv på nye arenaer, og jeg har tenkt til å dø lykkelig. Hadde jeg havnet i rullestol, hadde jeg konkurrert i Paralympics. Hadde jeg ikke kunnet bevege meg, hadde jeg kastet meg ut av et fly bare for å kjenne adrenalinet.

Les også: Frank Løke: – Det er mange som ligger på sofaen hjemme og syter

TØFFE TAK: Frank Løke hadde store smerter gjennom hele «Helvetesuka».

Formet av søskenflokken

Løke vokste opp i en søskenflokk på syv, der konkurransen om lekene begynte allerede fra de var et halvt år gamle. Det er i disse omgivelsene vinnerskallen hans fikk blomstre.

– Det er familien min som har formet meg. Vi har to sterke foreldre som skapte trygge rammer og støttet oss hele veien. Det har vært rom for å gjøre feil, og faren min har alltid sagt: «Frank, du skal sette dine egne grenser. La aldri noen andre fortelle deg hva du kan eller ikke kan gjøre.»

Vi har sett ham i «Farmen kjendis», «Skal vi danse», «Vinnerskalle» og «71 grader nord». Men det er ikke TV-tid som driver ham – det er drømmene som venter.

– Jeg er ikke avhengig av TV. Jeg driter egentlig i TV. Jeg er med på programmer som dette fordi jeg synes det er gøy, og fordi det kan åpne dører for å realisere drømmene mine: å gå til Sydpolen, svømme over Den engelske kanal, løpe i ørkenen og bestige Mount Everest.

Les også: (+) Ny forskning: Maten som bremser aldring

HØYE AMBISJONER: – Jeg har lyst til å prøve å gjenskape Roald Amundsens Sydpolen-ekspedisjon en gang. Jeg mener jeg er råere enn ham, sier Frank Løke.

Eget program

Likevel er han klar i sin tale om hva han mener mangler:

– Jeg burde egentlig hatt mitt eget TV-program, og det er skremmende at det ikke har skjedd ennå – med tanke på hva jeg kan vise til. Det kunne blitt jævlig hardcore reality-TV. Men folk er redde for å finansiere min død, sier han oppgitt.

Han fortsetter å presse grenser, dels for sin egen del, dels for å motivere døtrene til å følge sine egne drømmer.

Men noe i ham trigges likevel av muligheten til å dele opplevelsen med et større publikum.

– Jeg hadde sikkert fått mitt eget program om jeg hadde giddet å smiske med de rette folkene, men det gjør jeg ikke. Det jeg gjør, gjør jeg for meg selv. Men jeg kunne også tenke meg å dele det med andre – ha muligheten til å ta dem med på reisen, sier Løke.