Fragment av en grusom barndom
Jonathan Caouettes «Tarnation» er et fascinerende og fælt innblikk av hvordan et et barn formes, som noen ganger bikker over i det langtekkelige.
Tarnation – Dokumentar. USA 2003.
Jonathan Caouette sier han hadde de beste forutsetninger. Hans besteforeldre var et lykkelig par. De fikk en nydelig datter. De hadde en liten butikk som gikk bra. Men så ble datteren syk, bestefars butikk brenner og besteforeldrene blir rådet til å behandle sin datter med elektrosjokk. Det, ifølge filmskaperen, ødelegger både hans, besteforeldrenes og morens liv for alltid.
«Tarnation» er en berettelse om en gutt som opplever omsorgsvikt fra starten. Som gjennom sin barndom filmer både seg selv, de figurene han utvikler og ikke minst sin familie.
Som voksen setter Jonathan Caouette dette sammen til filmen om hans liv. Det er et fascinerende, rørende og brutalt møte.
Caouette søker svar på hvorfor ting ble som de ble. Han lar enkelte spørsmål bli stående ubesvart for både seg selv og titteren. Det er en høyst personlig reise vi er vitne til.
«Tarnation» føyer seg seg inn i sjangeren av meget personlige dokumentarer der filmskaperen selv er hovedtema for dokumentasjonen. En slik filmform er ofte en god balansegang mellom det banale, det private og det universelle – i dette tilfellet blir det aldri banalt, men enkelte ganger har ikke Caouette hatt distanse nok til å kutte scener fra sitt eget liv.
Enkelte sider overdokumenteres, andre hastes det raskt forbi – ikke minst minner det oss om at filmen vi ser er resultat av den historien Jonathan Caouette har ønsket å fortelle, mer enn den objektive dokumentasjonen om hans liv.