Fra klassiker til B-film

Poltergeist - USA 2015

Regi: Gil Kenan

Med: Sam Rockwell, Rosemarie DeWitt, Jared Harris, Saxon Sharbino, Kyle Catlett, Kennedi Clements, Jane Adams, Susan Heyward

Aldersgrense: 15 år (egnethet: ungdom/voksen)

Gamle skrekkfilmer fra 70- og 80-tallet har fått sine remakes i tur og orden, uten at de nye versjonene nødvendigvis har vært bedre enn originalene. Nå har tiden kommet for en nyinnspilling av «Poltergeist», som ikke på noen måte kan måle seg med regissør Tobe Hoopers og manusforfatter/produsent Steven Spielbergs spøkelsesklassiker fra 1982.

Denne gang står Sam Raimi oppført blant filmens produsenter, mens regien er ved den relativt ukjente briten Gil Kenan («Monsterhuset», «City of Ember»). De skal berømmes for å ha samlet en nokså talentfull gjeng skuespillere – men også kritiseres for å ha gitt de fleste av dem langt mindre å spille på enn de tilsvarende rollefigurene hadde i originalen.

Sam Rockwell og Rosemarie DeWitt gestalter den nye utgaven av ekteparet Bowen, som oppdager at de (og deres tre barn) bor i et hjemsøkt hus. Der paret i den opprinnelige filmen var relativt vellykkede og lykkelige, gjøres det nå et nummer ut av at paret sliter med økonomien. Det mumles noe om at hun er forfatter, men trolig er dette fordi filmskaperne frykter at det vil virke noe gammeldags at hun egentlig er hjemmeværende husmor. Ikke desto mindre må hun åpenbart forsørges av sin arbeidssøkende mann.

Hensikten med denne justeringen er imidlertid ikke å si noe om verken kjønnsroller eller vår tids finanskrise, men å benytte et av de billigste triksene i manusmanualen for å skape sympati med hovedkarakterene. For hvem synes vel ikke synd på et par i pengenød som er tvunget til å flytte til et skikkelig kjipt nabolag? (Som riktignok ser svært så idyllisk ut, av en eller annen merkelig grunn – mest sannsynlig dårlig regi.) 

Med dette grepet har filmskaperne tydeligvis tenkt at de kan fjerne alle de mer hverdagslige episodene som gjorde at man likte familien i originalversjonen. Konsekvensen er dessverre en langt mindre sjarmerende og langt mer samlebåndsprodusert film, med endimensjonale karakterer man ikke bryr seg noe særlig om.

I store trekk er dog originalhistorien bevart. Igjen dukker det opp mer eller mindre nifse gjenferd som oppnår en spesiell kontakt med familiens yngstedatter, blant annet gjennom tv-ruta og andre former for elektronikk i huset. Fjernsynsapparatene har naturligvis blitt større og flatere, og det skal i tillegg spøke litt i den eldre datterens smarttelefon – uten at disse oppdateringene medfører nevneverdige endringer i begivenhetenes gang fra den opprinnelige filmen.

Til en viss grad sliter «Poltergeist» anno 2015 med at mange av elementene som var skumle og originale i 1982 har blitt skrekkfilmklisjeer i mellomtiden, som klovnedukker, musikk fra spilledåser, lys som plutselig skrur seg på og andre elektriske forstyrrelser, karakterer som snakker med folk ingen andre kan se, møbler som beveger seg av seg selv og mystiske hull i veggene. Men i langt større grad er problemet at den mangler originalens fortellermessige finesse og sans for spenningsoppbygging. Trolig fordi man vil appellere til et moderne, blasert publikum, peises det på med spesialeffekter og ymse skvettetriks – som hadde hatt langt større effekt om man var mer tilbakeholden og lot skumleriene tilta saktere og sikrere.

Noen velfungerende scener finnes riktignok i filmens første halvdel, som når kreftene på den andre siden av en vegg tar kontrollen over en elektrisk drill. Men jo nærmere man kommer filmens lite tilfredsstillende klimaks, jo tydeligere blir det at filmskaperne ikke evner å forløse historiens potensial – som åpenbart finnes, med tanke på originalens kvalitet. Ikke minst gjøres det skuffende lite ut av de paranormale ekspertene, blant annet kjent fra tv, som skal redde familiens yngste datter fra åndenes makt (og som er svært minneverdige karakterer fra den opprinnelige filmen).

Man kan sikkert leve med at årets «Poltergeist» er en fullstendig unødvendig nyinnspilling. Verre er det at den knapt er skremmende. Dette er en gammel klassiker omgjort til en ny B-film.