Fra grøss til gørr

«The Descent - Nedstigningen» har sine stunder med gode grøss og klaustrofobiske scener, men er ikke en skrekkfilm som sitter helt.

Publisert

The Descent -Nedstigningen (The Descent). Storbritannia 2005. Regissør: Neil Marshall. Med: MyAnna Buring, Shauna Macdonald, Craig Conway, Molly Kayll, Stephen Lamp.

Sensur: 15 år

I «The Descent - Nedstigningen» treffer vi en jentegjeng som er er opptatt av grensesprengende opplevelser. De samles på en hytte i de dype skoger, og skal utfordre sine klatretalenter i noen berømte huler. En sentral person i gjengen, er Sarah (Shauna Macdonald) som nettopp har lagt bak seg et psykisk sammenbrudd etter død i nærmeste familie.

Da jentene har tatt seg ned i grotten, og forsert de første trange kanalene, utløses det et ras i grotten. Utgangen blir sperret. Samtidig blir det klart at Juno som har arrangert turen, har tatt jentene med i en uutforsket grotte. Det vil si at de seks jentene er innesperret uten å vite om det er andre veier ut.

På vill jakt etter en annen utgang i de omfattende grottegangen, blir de så klar over at de ikke er alene.

Så langt i filmen har historien og fremstillingen av den, absolutt sine stunder. Mye dyster musikk og filming av øde skog bidrar til å demme opp forventningen om at noe grusomt kommer til å skje. Innledende klatrescener i grotten er også klaustrofobiske og spennende fremstilt.

Men så var det disse vesnene i grotten, da, «predatorer» som kan gi assosiasjoner til en krysning mellom Gollum og de tidlige orkene i Ringenes Herre-filmene. Filmen endrer på et vis karakter, fra gode grøss til overnaturlig kampfilm med mye blod og gørr.

Men slutten er absolutt fiffig, det skal den ha.