Fra bitter kjerring til sexy samfunnsrefser

Anne Kat.
Jakten på ærligheten - premiere
Latter, Oslo

Anne-Kat. har sagt mye om mangt, og svidd av buer og krutt raskere og hardere enn de fleste. Både fordi hun tør, fordi hun gir faen og mest sannsynlig fordi hun ikke alltid har vett til å holde kjeft. Men hun har dermed markert seg som dama som er råest i kjeften, den tøffest i klassen, hun de barskeste gutta gjerne må slenge nedsettende dritt om, for å prøve å få i kne. Respekt.

Men da hun fredag kveld åpnet sitt nyeste show på Latter i Oslo, «Jakten på ærligheten» (med silhuetten av en cock, ehh hane, midt i tittelen), var det lite som minnet om hun med de enorme mengdene bein i nesa, slengbemerkningene med storm i kastene og uten ærbødighet for noen som helst makt. Anne-Kat. famlet med vitsene, bommet med timingen på spøken og virket rett og slett litt utenfor. Nervøs.

(Anmeldelsen fortsetter nedenfor bildekarusellen)

5272

Og de første stikkene: harselaset om egen alder, vårt selvopptatte, overfladiske og kroppsfikserte samfunn, samt vaset om at alt var bedre på 70-tallet, - det haltet. Ikke at hun ikke hadde poenger der, men mye har man hørt før og tenkt selv. Og man har hørt og tenkt det like lite gjennomført som det dama leverte de første minuttene. Det ble nesten litt selvmotsigende: Hun kjefter og bærer seg over folks intetsigende meldinger til verden, men er det selv, der hun har tatt på seg rollen som den sinte og bjeffete parodien på Anne-Kat. anno 2005.

Men takk gud, og takk Anne-Kat., så tok det seg opp - og det relativt raskt. Poengene satt, dama var på glid og etter hvert var det helt naturlig og på sin plass, alle hentydningene og vitsene om egen eller andres fitte.

Og jo mindre Anne-Kat. selv følte hun måtte le for å få med publikum eller hente seg inn, jo flere lattersalver vrengte salen ut av seg. Hva bedre tegn på at det gikk riktig vei? For når det stemmer, har hun en fantastisk evne til å treffe med sluttpoengene. Overraskende, rått og morsomt - også de gangene man selv sitter der og vet at hun faktisk slenger drit om en selv eller det bedagelige fjaselivet man lever. Herregud så godt det er å få le!

70-tallets fortreffelighet og samfunnets overfladiske forhold til krig og fred og twitter og Bogstadveien gikk igjen som en slags rød tråd. Bjørn Eidsvåg, Jens Stoltenberg, Tone Damli, Kristian Valen, Rimi-Hagen, Nini Karin Monsen - de var alle rekvisitter eller statistier i løpet av Anne-Kats timelange verdensherredømme.

Men ikke la det blonde håret eller paljetkjolen lure deg. Anne-Kat. er ikke bare slapstick-spøker og sexhentydninger. Hun tramper innom alvorlige temaer som feminisme og homofili, og nordmenns forhold til dem. Hun har uten tvil noe hun gjerne vil ha sagt av betydning om sakene, og hun gjør det - og det med både brodd og egenstemme - og selvsagt store doser kødd.

Hun var også innom 22. juli 2011. Et ømt tema, som fort kan oppfattes som usmakelig i en slik setting. Men dette ble levert på et så alvorlig vis man har dama. Ingen humor, ingen flaksende bevegelser eller oppbyggende musikk. Kun budskapet. Helt greit det, hvorfor skulle ikke hun få lov, som alle andre.

Selv om hun er kvinne og eldgammal.

Anne-Kat. har store evner som leverandør av komikk. Men også evnen til å formidle budskap og mening - så kanskje det er håp for denne selvopptatte og overfladiske tiden vi plasker rundt i da. Hah.