Fra bæsj til biogass

Oslos første bensinstasjon for biogass lukter overraskende friskt.

– Den er helt luktfri. Vi må faktisk tilsette et luktstoff for å kunne merke hvis det oppstår gasslekkasjer, beroliger sjef for biogassprosjektet, John Melby i gassgiganten AGA.

Hit til gasspumpa på Alnabru har det kommet en jevn strøm av renovasjonsbiler for å tanke drivstoff siden september i fjor. En kubikkmeter gass tilsvarer en liter diesel – prisen er også den samme. 35 nye renovasjonsbiler med gassdrift ble kjøpt inn i fjor. Nå går alle 63 gå på biogass.

– Bare det vil spare miljøet for 3,25 millioner kilo CO² i året forteller Melby, ettersom biogassen er klimanøytral. Bussene skal også følge etter. I Fredrikstad har bussene gått på ”promp” siden 2007. Nå følger også RUTER i Oslo-regionenetter. På lengre sikt kan også personbilparken gå på biogass. Tar man med forråtnelsesgassen fra matavfall i tillegg til toalettene, kan den norske befolkningen levere nok råvarer til halvparten av landets biler.

Brunt gull

På Bekkelaget renseanlegg tar Oslo kommune imot møkka fra 280 000 Osloborgere. Hittil er noe av metangassen blitt brukt til oppvarming av anlegget, resten blir brent i fakkelen. Nå er det nye gassraffineriet som utnytter all metangassen, allerede satt i prøvedrift. Størrelsen er beskjeden i forhold til Mongstad, men snart skal det levere nok drivstoff til daglig drift av 70-80 busser.

Daglig leder Ola Toftdahl har et avslappet forhold til det brune gullet som fosser inn i anlegget døgnet rundt fra om lag halvparten av storbyens toaletter. Lukten av råvarene er imidlertid ikke til å ta feil av når vi går den lange adkomsttunnelen innover i fjellet. Toftdahl åpner en luke i gulvet i den enorme fjellhallen, og der med ser vi rett ned på rå-kloakken som blir pumpet gjennom de første ristene som skal fjerne alle fremmedlegemer før kloakken fortsetter inn i slambassengene. Utrolig hva folk mister i toalettene.

Mannskapene på renseanlegget har laget sin egen lille utstilling av det kuriøse slaget på et bord langs veggen: Mobiltelefoner, leketøy og kondomer er daglig kost, og jammen har ikke et par fotballer også klart å finne veien inn i kloakksystemet.

Gjæringsprosess

Vannet blir renset i forskjellige slambassenger på til sammen 100 millioner liter. I noen blir bakterier tilsatt som får fett og skitt til å klumpe seg slik at det synker til bunns. Det er denne slamblandingen som pumpes inn i to egne forråtnelsestanker.

Metangass fremstilles av naturen selv hver gang noe går i forråtnelse. Men her på Bekkelaget blir prosessen satt i produksjon. Her ligger blandingen til gjæring i 12 døgn ved 55 graders varme uten tilgang på oksygen. Resultatet er den energirike metangassen som presser seg ut på toppen før den blir renset og raffinert til biogass.

Foruten gass, er sluttproduktene fra renseanlegget jord som brukes til gjødsel og vann som nesten kan drikkes.

– Vi har regnet litt på det, forteller Toftdahl. – En full buss kankjøre 50 meter på den daglige dritten til en enkelt innbygger. Det høres kanskje ikke så mye ut, men ganger man opp med antallet i storby blir det flustmed kilometer. Og noen svikt i råvareleveransen behøver man aldri bekymre seg over.