Fotspor kan omskrive historien

Mye tyder på at det må skrives et nytt kapittel i historien om når de første menneskene koloniserte Amerika, skriver magasinet «Historie» på sine nettsider.

Det dreier seg som et sett fotspor Det nasjonale institutt for antropologi og historie (INAH) i Mexico har oppdaget i området Sierra Tarahumara. Sierra Tarahumara er en fjellkjede i delstaten Chihuahua i det nordvestlige Mexico som utgjør en del av Vestlige Sierra Madre. Den er oppkalt etter folkegruppa tarahumara, som holder til der.

Det er vrient å fastslå nøyaktig når fotsporene er satt, men INAH anslår at de kan være hele 25.000 år gamle.

Dersom det stemmer, kan det slå bena under teorien om at Amerikas første innbyggere kom dit for knappe 14.000 år siden, da de dro over den daværende landtangen fra Sibir til Alaska.

«Historie» skriver at fotsporene tilhører fire forskjellige personer. Én voksen har satt spor med begge føtter, mens to andre voksne og et barn på tre-fire år har etterlatt seg ett fotspor hver.

Det antas at menneskene bodde i huler i fjellet i nærheten.

Forskerne vil nå prøve å datere sporene mer nøyaktig.

I dag regner man med at forfedrene til dagens tarahumaraer må ha kommet over Beringstredet, men det er en teori som muligens må skrives om dersom fotavtrykkene skulle vise seg å være 25.000 år gamle.

Arnested for arkeologiske funn

Mexico er et arnested for arkeologiske utgravninger og listen over steder som har havnet på Unescos verdensarvliste er omfattende.

I den eldgamle byen Teotihuacán graves det for harde livet etter at arkeologer i juni 2011 oppdaget en 120 meter lang tunnel. Den skal munne ut i gravkamre ingen har vært inne i på nesten 2000 år.

Kammerne er avdekket gjennom radarundersøkelser, mens tunnelen - som befinner seg 13 meter under bakken - ble oppdaget ved en tilfeldighet i 2003, da vannet fra et kraftig regnskyll forsvant ned i et lite hull i bakken.

Forskerne har bare gravd seg noen få meter innover i tunnelen, men radaren røper at den er 120 meter lang og dekket av symboler. I enden mener forskerne at det finnes tre gravkamre som kan hjelpe med å forklare hva slags tro sivilisasjonen hadde.

- Kammerne kan inneholde levningene av mesoamerikanske herskere. Dersom det stemmer, vil det være en av verdens viktigste arkeologiske oppdagelser i det 21. århundre, sier arkeologen Sergio Gomez Chavez ved Mexicos nasjonale institutt for antropologi og historie, ifølge avisen Daily Mail.

Bilde på underverdenen

I dag jobber rundt 30 eksperter med tunnelen. Forskerne mener innbyggerne i byen i sin tid gjorde kraftige anstrengelser for å skjule inngangen.

Teotihuacán er bygget som et speil på hvordan innbyggerne oppfattet kosmos, og arkeologene tenker seg at tunnelen og gravkamrene vil fortelle noe om sivilisasjonens oppfatning av underverdenen.

Ifølge Wikipedia var Teotihuacán den største byen i Amerika før den europeiske erobringen, og navnet brukes også som betegnelse for den høykulturen som sprang ut fra denne byen, og som dominerte det meste av Mesoamerika.

Kun fem prosent utgravd

Byen ble grunnlagt rundt 300 før Kristus, og byens største pyramide, Solpyramiden, ble bygd cirka 150 år etter. I sin storhetstid, mellom år 150 og 450 etter Kristus, var Teotihuacán en hovedstad i et vidstrakt rike med kulturinnflytelse ut over hele Mesoamerika. Byen hadde en utbredelse på ca. 30 km², og hadde mellom 150.000 og 200.000 innbyggere.

Grunnlaget for rikdommen var forekomsten av obsidian, en steinsort som ble brukt til redskaper, og derfor kunne byen handle med hele Mesoamerika. Til tross for at arkeologer har vært aktive i byen i mer enn 100 år, skal bare fem prosent av den være utgravd.

ARTIKKELEN FORTSETTER. Les om gravkammeret ingen har sett på 1500 år på neste side.

Dette har ingen sett på 1500 år

Et annet sted i Mexico, i mayaruinene Palenque sør i landet, avslørte et minikamera i 2011 innsiden av et 1500 år gammelt gravkammer.

Arkeologene ved instituttet for antropologi og historie hadde kjent til gravkammeret siden 1999, men første nå får verden og forskerne se innsiden av gravstedet til en av mayastammens første herskere.

Grunnen til at det har tatt arkeologene så lang tid å komme til det underjordiske kammeret, er at pyramiden over inngangen er svært ustabil og står i fare for å ramle ned i graven. I tillegg var ikke forskerne hundre prosent sikre på at de ville finne etterlevninger her.

Bildene fra kameraroboten avduker imidlertid et blodrødt gravkammer pyntet med krukker, skjell og nefritt (en grønn sten) samt ni figurer malt i svart på den rød bakgrunnen.

Det er ikke funnet en sarkofag, slik som i den mer kjente Pakal-graven funnet på 50-tallet. Arkeologen Martha Cuevas sier i en kommentar at de forventer at etterlevningene vil bli funnet liggende rett på murgulvet gravkammeret.

- Vi tror at området ble brukt som begravelsesplass for de kongelige, sier hun.

Forskerne tror at funnet kan være graven til K'uk' Bahlam I, den første herskeren i Palenque.

David Stuart, en mayaspesialist ved universitetet i Texas tror på sin side at det kan være snakk om graven til en kvinnelig hersker kalt Ix Yohl Ik'nal basert på figurene som er malt på veggene, skriver Daily Mail.

Professor Susan Gillespie ved universitetet i Florida uttaler at funnene er viktige for å få bedre forståelse av politikken og den tidlige historien til mayafolket. Senere herskere var flittige historiefortellere, men det har blitt funnet svært få graver fra de første herskerne. En av grunnene er at de nye gravplassene ble bygget oppå de gamle.

Kilder: Historie, Wikipedia, Daily Mail.

LES OGSÅ: