Fosterforeldre: – Livet ble rikere da vi tok imot «Lars»

Bergensavisen: – Å være fosterforeldre gir mye glede. Glede over at et barn viser deg tillit og kjærlighet og at du blir en person som gir barnet trygghet. Og glede over å se at han mestrer på skolen og sammen med venner, forteller Mona Irene Larsen (41) om livet som foreldre til «Lars» (11).

Gutten, som er ett av over 1000 fosterbarn i fylket, ble en del av familien som besto av Mona, mannen Tore Spjeld (45), to katter og en valp i juli i fjor.

Fra før hadde 11-åringen bodd i beredskapshjem.

– Vi fikk bli kjent med «Lars» gjennom våren før han flyttet inn til oss. Beredskapsmoren hans var veldig flink til å forberede «Lars» på å komme til oss, så han var veldig klar for det da han endelig flyttet inn, forteller Mona til Bergensavisen. 

Også Mona og Tore var godt forberedt på det som ventet dem som fosterforeldre.

– Vi hørte at det er utrolig mange barn i Norge som trengte et hjem. Våren 2012 bestemte vi oss for å gå på et informasjonsmøte og høre hva det går ut på, sier Tore.

Per i dag er det mer enn 100 barn i Hordaland som trenger et nytt hjem.

– Må gå inn i deg selv

Kort tid etter møtet meldte de seg på et Pride-kurs. Det er et kurs for dem som vurderer å bli fosterforeldre.

– På kurset forberedes man på hva man kan møte på som fosterforeldre, man lærer om ulike problemer og traumer fosterbarn kan ha, og ikke minst må man grave litt i seg selv, forklarer Tore.

Bufetat ønsker nemlig både å forberede potensielle fosterforeldre på rollen gjennom oppgaver og informasjon og å bli kjent med kursdeltakerne.

– På den måten kan de lettere finne barn som de tror vil passe godt med fosterfamilien, og finne ut om vi er klare for oppgaven, forteller Mona til Bergensavisen. 

De to opplevde det som lærerikt å gå på kurset.

– Det gir en trygghet, og har betydd utrolig mye for oss, sier Mona.

– Spenning

Den nye familien fikk en rolig og god start midt i sommerferien i fjor. Men det var en spesiell tid, minnes Mona.

– Man er ikke nervøs akkurat, men det er en spenning der den første tiden.

– Vi var heldige som kunne reise på ferie sammen ganske raskt, og slik komme under huden på hverandre på kort tid, tilføyer Tore.

Mona er kjøpt fri fra sin vanlige jobb for å kunne vie mye tid til «Lars», og er nå inne i sitt andre år med permisjon.

– Det tok tid å venne seg til når man er vant til en hektisk jobb, men jeg er glad for at vi har gjort det slik. Det har beriket livet mitt.

– Flere nye i livet

«Lars» er som elleveåringer flest – med de utfordringer som følger med ethvert barn, sier Mona og Tore.

– Det er nok andre fosterforeldre som møter større utfordringer enn oss, understreker de.

– Hva bør man tenke på om man vurderer å bli fosterforelder?

– Det må være nøye gjennomtenkt. Man må være villig til å åpne hjemmet sitt også for barnevernet og andre personer som er i apparatet rundt barnet. Man bør være sosial, for man får mange nye personer inn i livet sitt, sier Mona til Bergensavisen. 

– Vi føler oss veldig godt ivaretatt av apparatet rundt oss og «Lars», påpeker Tore.

Tatt godt imot

Også familiene til Mona og Tore har fått et nytt medlem.

– Det er viktig å forberede dem på det som skal skje også. For vår del har det gått veldig bra. Familiene våre gledet seg tidlig til å bli kjent med «Lars». Samtidig var de tålmodige og forståelsesfulle for at vi måtte bli kjent med «Lars» før de kunne bli kjent med ham, forteller Tore.

Flest eldre barn

Mona og Tore hadde i utgangspunktet sett for seg å ta imot et yngre fosterbarn. Men i løpet av Pride-kurset innså de at det er størst behov for fosterfamilier til litt eldre barn.

– På kurset viste det seg også at instruktørene så andre kvaliteter i oss enn vi selv gjorde, og de mente at vi hadde gode forutsetninger for å ta oss av et eldre barn, sier Tore.

– Jeg tror det er mange som tenker at det er lettest med småbarn, tilføyer Mona.

– Men vi har erfart at det går faktisk veldig greit med eldre barn. Man kommer veldig langt om man gir barna en trygg base og forutsigbarhet. Da går alt det andre litt av seg selv, påpeker Tore.

«Lars» trives i sin nye familie og sitt nye nærmiljø, forteller fosterforeldrene.

– Han har åpnet armene og hjertet for både oss og de andre som er rundt ham. Han har blitt en del av familien vår, og det håper og tror vi han vil være for alltid, sier Mona Irene Larsen og Tore Spjeld til Bergensavisen. 

– Viktig innsats

Denne uken møttes 200 fosterfamilier- og fosterbarn til en markering av den viktige innsatsen som blir gjort i mange hjem.

– Vi inviterer hvert år fosterfamilier- og barn til et arrangement der vi serverer underholding og mat for å vise at vi setter pris på den utrolig gode innsatsen de gjør, forteller Svein Erik Lerpold, konsulent i fosterhjemstjenesten i Bufetat.

I år fikk fosterfamilier også boltre seg med bading i AdO Arena.

– Veldig stort behov nå

Lerpold forteller at de nå har et veldig stort behov for nye fosterforeldre i Hordaland.

– Det er særlig behov for familier som kan ta imot barn som har passert syv-åtte år. Over 100 barn trenger et nytt hjem bare i vårt fylke.

Det er to årsaker til det økende behovet, ifølge Lerpold:

– Det er en kombinasjon av flere saker og nedlegging av barnevernsinstitusjoner.

60 til 70 prosent av fosterforeldre har barn fra før.

– Også voksne uten egne barn er velkomne som fosterforeldre, påpeker han.

– Stor oppgave

Å ta imot fosterbarn er en stor oppgave, understreker han.

– Det er ikke til å legge skjul på at de barna vi må plassere i fosterhjem har noen utfordringer som ofte er større enn andre barn. Noen har blitt utsatt for vold og seksuelle overgrep, og de har blitt sviktet av voksne tidligere, så man må ha overskudd og tid til å ta seg av dem. Vi får tilbakemeldinger om at det er veldig givende, men tøft i perioder.

Selv om det er tøft å ta inn et barn i familien, er det sjelden fosterbarn må flytte, påpeker Lerpold.

– Men det er selvsagt krevende både for fosterforeldre og barnet når det skjer, vedgår han.

Les flere saker hos Bergensavisen.