Fortreffelig steinalderhumor
En baby med kvasse tenner og steinaldersk tenåringsopprør under ragnarokk.
Croods - USA 2013. Regi: Chris Sanders, Kirk De Micco- Med Nicolas Cage, Emma Stone - norsk versjon: Atle Antonsen, Tomine Harket, Håvard Bakke , mfl.
Aldersgrense 7 år
Filmen er anmeldt på bakgrunn av den norske versjonen.
Steinalderen går mot slutten. Vel egentlig går det meste mot slutten, men det vet ikke familien Croods som skjuler seg i hulen sin mesteparten av døgnet. Farene truer overalt, og det meste som er nytt anses som farlig. Man jakter på vante måter og går vante veier. Det vil si, tenåringsjenta Ip, er ikke helt der. Hun vil se lyset, og får mer enn hun hadde forestilt seg når den mer oppreiste mennesket Gard krysser hennes vei - med ild.
Croods-familien er et artig og uvant møte i denne type familiefilm. De besitter alle tegn på å være huleboere og ikke minst sylskarpe tenner, spesielt minsten Sanne («slipp ungen løs» får en ny betydning her.) Det hele er ganske så lattervekkende. Også møtet med den mer høyere utviklede Gard. Pappa Grøgg sliter både med pappafølelsene når tenåringsdatteren viser interesse for denne høypannede fyren, og enda mer med selvfølelsen når det blir klart at de må følge ham for å overleve.
Festligst er imidlertid den hardtslående bestemor og den voldsomt selvhevdende unge Sanne.
Ikke husker jeg så godt hva slags dyr som fantes i overgangen fra stein til ild, men det kan virke som om animatørene har både gjort sin research og så latt fantasien råde. Det hele er ganske fantastisk å se på enten det er frodig og dyrerikt, eller stein og forsåvidt faretruende der også.
Atle Antonsen, Tomine Harket og de andre dubberne fungerer svært godt i sine roller.
Så kan det innvendes at reisen blir noe lang, selv om tårene kan begynne å trille hos de mest lettrørte, men dette er en film som fungerer på flere plan. «Croods» kan trygt anbefales hele famiilien i påsketiden.