- Fortalte det ikke engang til kona
Marius Holst opplevde at Bastøy fremdeles er et tabuemne.

(SIDE2:) Marius Holst kan puste lettet ut etter å ha lest anmeldelsene av «Kongen av Bastøy» torsdag. 14 år gammel filmdrøm er blitt til virkelighet.
Mer fra Side2.no: Sjekk forsiden nå
Filmen, som har premiere i morgen, fredag, er en oppdiktet historie på bakgrunn av hva man vet foregikk på forbedringshjemmet på Bastøy i 1915 og opprøret som fulgte deretter.
Opprøret tonet ned
- Faktisk valgte vi å tone ned opprøret. Det var så voldsomt at publikum ikke ville kjøpt det på lerretet. Jeg var mer opptatt av hvorfor det skjedde og der har vi diktet ut fra ting vi visste skjedde i Bastøy-miljøet, mener Holst.
Regissøren sier at han ikke hadde noen dyp kunnskap om Bastøy da han vokste opp, men det var et sted han som alle andre ble truet med om han var gutt og uskikkelig. Bastøy var et begrep, et sted man så visst ikke ville, selv om man ikke helt visste hva det var.
- Bastøy var liksom sjørøverøya, sier han.
- De beste intensjoner
- Men det er noe med å bli tatt vekk fra foreldrene i ung alder. Staten tok over foreldreansvaret, med de beste intensjoner, men barna ble isolert. Og hvordan det må ha vært å leve med avstraffelsene og isolasjonen, var noe jeg bare måtte forestille meg, sier Holst til Side2.
Marius Holst gikk i Riksarkivene og begynte å lese. Han noterte seg at det meste som er skrevet om Bastøy (som fremdeles er fengsel i dag) er skrevet fra autoritetshold. Men han fant også brev fra foreldre og journaler. Han møtte også gamle menn som hadde vært på anstalten på øya. Og merket den store motviljen de fremdeles hadde og har om å snakke om det.
- Vi var gode gutter
- Han jeg snakket mest med var der på 30-tallet. Og han var der i seks år, som Olav (Trond Nilssen) i filmen. Det er ganske spesielt når en mann på mange og sytti år gir deg bilder på netthinnen du ikke glemmer. Men det som traff meg hardest var at han var så opptatt av å fortelle meg at de var gode gutter. Selv så lenge etterpå var det hans førsteprioritet å overbevise meg om akkurat det, forteller han.
Marius Holst traff også personer som nektet plent å snakke om Bastøy. Og en kar på nesten 80 år hadde ikke fortalt det til kona engang.
- Bastøy var et prestisjeprosjekt, skapt på erfaringer fra Europa. Det var skapt i en tid da det å gi barna sine juling skjedde selv i de beste familier. Men det er noe med å fordele så mye makt på så få hender med så lite innsyn, mener han.
Mer farlig som mindre slem
Derfor er heller ikke Bestyreren (Stellan Skarsgård) eller Husfar Bråthen (Kristoffer Joner) bare ondskapens fyrster.
- Jeg snakket med Kristoffer om at han ikke skulle gjøre Bråthen for slem. Til mindre slem han er, til farligere blir han, mener Holst.
«Kongen av Bastøy» har kostet 54 millioner og er en spydspiss i norsk co-produksjon med utlandet. Det var en overgang for Holst hvis filmer teller «Ti kniver i hjertet» og «Øyenstikker».

Kappløp
- Jeg tenkte jo at med så stort budsjett, sklle vi få tid til alle bildene jeg alltid har hatt lyst til. Men sannheten er at mye av pengene er brukt når settet er bygget opp. Du har en større stab og mye mindre muligheter til å kaste rundt på skjemaet. Det ble et enormt kappløp med tiden, humrer han.
«Kongen av Bastøy» er filmet i Estland, og bare på location. Å filme på Bastøy med dagens moderne fengselsfasiliteter ble rett og slett for dyrt. Estland var perfekt - og kaldt.
- Frostrøyken som du ser i innendørsscenene er ikke filmeffekter, ler Holst.
SE VIDEO AV KONGEN AV BASTØY