Først og fremst fryktelig billig

Markedet for de aller minste bilene er ikke så altfor stort. Så lite er det faktisk at Toyota valgte å gå sammen med det franske bilkonsernet PSA om å samarbeide om å lage en bil i den minste vanlige bilklassen.

Resultatet så vi for første gang i 2005 med en modell som heter Aygo, C1 eller 107 avhengig om du kjøper den fra Toyota, Citroën eller Peugeot.

Teknisk er de tre modellene praktisk talt identiske, og det er bare mindre designelementer som skiller dem.

Én bil, lav pris

Resultatet av å samarbeide om å utvikle en bil har noen fordeler og ulemper. Men mens ulempene stort sett er av den strategiske art, og at man på ingen måter kan få alt sli k man egentlig vil ha det - er fordelen veldig enkel: Å utvikle en bil er svindyrt, og når man kan dele regningen på tre, betyr det at en kan presse prisen nedover.

Resultatet er at bilen(e) i Norge ligger helt i topp over listen over de billigste nybilene du kan få tak i. De eneste reelle konkurrentene er Nissan Pixo og Smart ForTwo - og sistnevnte er som kjent en bil med bare to seter.

Veldig nylig ble denne trekløverbilen oppgradert med det som Toyota liker å kalle en «minor change» - eller en liten facelift. Med det gikk utstyrsnivået bitte litt opp, og dermed også prisen.

Egentlig er det en bil som importøren ikke har tatt seg bryet med å ta inni «poolen» av biler som lånes ut til pressen, men etter at de så litt nærmere på salgstallene og vi spurte pent om å få låne en (eller mase som vi har blitt fortalt i ettertid), bestemte de seg likevel for å ta inn en.

Frontes som en hipp småbil

Det var riktignok ingen strippet «Norges billigste bil» som sto og ventet på oss, men en litt mer «hipp» kampanjemodell med opp til flere kroner i tilleggsutstyr og utsmykninger som faktisk gjør at den ikke ser ut som verdens kjipeste bil.

Etter oppgraderingen har nemlig Aygo blitt litt småkul. Det er ikke bare en grå liten mus, men en bil som faktisk har noe friskt over seg. Det er fortsatt en liten billigbil, ikke misforstå, men ryktene skal til og med ha det til at bilen var bestilt inn til en filminnspilling der den skulle være symbolet på noe kjipt og billig. Etter at crewet faktisk fikk se den, ble bilen umiddelbart droppet og man måtte lete fram en langt mer anonym småbil.

Kampanjemodellen «Orange», er basert på det øvre utstyrsnivået på Aygo, men har den samme minimotoren som vi finner i den billigste modellen. I «pluss»-modellen finner man blant annet USB-kontakt for mobiltelefoner, bluetooth håndfri, Isofix i baksetene, elektriske vinduer, fjernstyrt sentrallås, manuell AC og skinnratt.

På «Orange» får man i tillegg alufelger, lakkerte sidelister, fargede interiørdetaljer, et spesielt setetrekk i bilens farger - og stabilitetskontroll.

Så selv om bilen rent teoretisk har en startpris på 122.000 kroner, koster testbilen knappe 150.000 kroner, pluss frakt.

Hva får man i en småbil?

Det store spørsmålet er da: Hva får man egentlig når man velger en av markeds aller billigste biler? Er det brukbart i det daglige?

Vel, spørsmålet er ikke helt enkelt å svare på. Vurderer man det som en daglig bruksbil for en familie, så er selvsagt svaret nei. Men en kan ikke sammenligne dette med biler som koster 100.000 kroner mer, for som importøren selv sier: «Aygo er jo lite bil - og den koster ikke noe særlig heller.»

Målgruppen for en bil som dette er typisk to grupper: Det er hjemmesykepleien som kjører 800 meter av gangen, og bare skal komme seg fra sted til sted på en rask og trygg måte, og som ikke vil bruke mye penger på det hele. Den andre gruppen er enslige eller par uten barn som bor i urbane områder der en er avhengig av gateparkering på små plasser, og som ikke har all verden av penger til overs.

Det blir til stadighet stilt spørsmål om det finnes byer i Norge som er egnet for biler av typen Aygo og IQ, og realiteten er at markedet ikke er stort - men bor man i pressområder i hovedstaden, og kjenner maset med gateparkering, så er en enkel småbil noe som kan friste. For alle andre er dette selvsagt meningsløst.

Men det vi med glede kan melde, er at Aygo er nærmest en glede å parkere - selv om du må finne hakket lenger luker enn du kan klare deg med den langt dyrere IQ - eller toseteren Smart.

En liten motor

En av grunnene til at Aygo er billig, er naturligvis at den har en liten motor, og Aygo har en 3-sylindret énliters motor.

Det kan høres fryktelig lite ut, men nylig var vi ute og testet Ford Focus med nettopp denne størrelsen på motoren, og vi elsket den. Det var rett og slett en fantastisk liten tass.

Motoren som sitter i Aygo presser derimot ikke ut 125 hestekrefter, men 68 hester - og skal vi være ærlig fremstår det i minste laget. Det hjelper ikke på at dreiemomentet er på 93 Nm.

Motoren fungerer riktignok greit til småkjøring i byen, og den vil til slutt få deg opp i en hastighet som følger selv ulovlig normalfart på de raskeste motorveiene. Men akselerasjonen er seig etter 60-70 km/t, og ligger man i cruisefart på motorveien og møter på motbakke - så må man gire aktivt - og ofte bare måtte godta at farten kan bli noe dynamisk.

Men ikke det at det egentlig er noe problem, for du har ikke lyst til å kjøre lenge i 100+ km/t, for bilen er ikke det vi vil kalle godt støyisolert - og lydanlegget er ikke dimensjonert for å overdøve støyen. Det er snakk om relativt merkbar støy fra både motor, dekk og vind. Det er ikke vanskelig å kjøre fortere enn 80 km/t i en Aygo, men spesielt behagelig er det ikke.

Offisielle 0-100-tid er for øvrig i overkant av 14 sekunder, selv om bilen bare veier 830 kilo. De aller minste bensinmotorene er heller ikke oppsiktsvekkende effektive. Bilens forbruk er 0,43 liter per mil - noe som er en anelse høyere enn 7-seteren Prius+, og over 25 prosent mer enn en Polo BlueMotion, og 13 prosent mer enn Golf BlueMotion. De to sistnevnte er riktignok dieselbiler, og som bybil vil det ha noen utfordringer i tiden fremover.

Enkel å kjøre

Vi skal ikke bruke mye plass på å beskrive bilens kjøreegenskaper. Det er en liten og relativt usofistikert bil med liten motor. Vi har kjørt bilen med manuell girkasse, og det hele fungerer nøyaktig slik en kan forvente.

Vi vil først og fremst beskrive bilen som lettkjørt, og en føler virkelig at en kjører en liten bil. En har full kontroll på hvor hver minste millimeter er på veien, noe som også er en stor fordel i bykjøring. Samtidig ligger den relativt stabilt på motorveien i høyere hastigheter.

Det eneste som kan være verdt å nevne at clutchen ikke har noe imot at du slurer litt. Det gjør at det er litt vanskelig å bli kjent med nøyaktig punkt for når clutchen begynner å slå inn, og når den faktisk har slått helt inn.

Liten bil, akseptabelt med plass

At bilen er liten og enkel å parkere, betyr nødvendigvis at det ikke er all verden av plass innvending. Det er likevel ingen umulighet å plassere to voksne personer i baksete på bilen på kortere turer. Det er nemlig mer beinplass enn man kunne frykte, selv om det selvsagt ikke er noen danseplass der bak.

Bagasjerommet er også stort nok til at du får plass til noen handleposer - og så kan du selvsagt bruke baksetene til litt større handlerunder.

Fungerer for de som ikke trenger mer

Aygo er ingen fantastisk bil, men det fantastiske med Aygo er at en har klart å distansere en skikkelig billig småbil fra imaget om å være grått og nitrist. Det er ikke slik at en er flau av å komme kjørende i en slik bil, og Toyota har på sett og vis klart å kopiere Polos fargekonsept fra noen år tilbake.

Til sin relativt snevre målgruppe gjør den jobben sin på en god måte. Bilen er på mange måter en billig småbil for de som ikke er så heldig å ha mulighet til å lade elbilen sin i en egen garasje.

Men minst like interessant er at det Aygo ikke er virkelig dårlig på noe heller, kanskje med unntak av støy i høye hastigheter. Men det er omtrent like relevant som å fremheve at en Lamborghini Aventador ikke gir deg spesielt mye bil for pengene: Den er ikke laget for det, og kjøper du den, så er du også fullstendig klar over dette.

Med Aygo kan du (stort sett) holde fartsgrensen, du har plass til 4-5 personer, den koster ikke all verden - og den er på grensa til morsom å kjøre i bymiljøer. I tillegg ser den ikke ut som en østeuropeisk billigbil, og den er lett å kjøre.