Først da Silje mistet 50 kilo, oppdaget legene sykdommen
Alle trodde Silje overvekt gjorde henne syk, men etter hun gikk ned i vekt, forsto legene at det var noe annet som feilet henne.
(Nordlys): - Jeg klarer ikke å se at den personen på bildet er meg. Jeg klarer rett og slett ikke forstå at det var livet mitt, sier Silje Therese Kjellsdatter (28).
Hun ser på bildene fra da hun var tenåring. På det meste veide hun over 100 kilo. Nå, 15 år etter at hun ble syk, begynner Silje å vende tilbake til den friske og aktive personen hun en gang var.
Skyldte på seg selv
Livet forandret seg totalt da Silje fikk kyssesyken som 13-åring. Sykdommen traff Balsfjord-jenten svært hardt, og hun var flere måneder sengeliggende. Men selv da viruset var ute av kroppen, var det noe som ikke stemte. Silje var sliten, hun var trøtt hele tiden og orket ikke å gjøre noe.
- Jeg gikk til en rekke leger, men ingen fant ut hva som feilet meg. Ettersom jeg ikke fikk noen svar, var jeg rask til å skylde på meg selv. Hadde jeg blitt lat? Var jeg viljesvak?
Mens venninner fortsatte sine liv, begynte på ungdomsskolen og tok fatt på ungdomslivet, lå Silje hjemme.
- Det ble mye stillesitting, og jeg begynte å trøstespise. Det var en veldig dårlig kombinasjon.
Flere feildiagnoser
I løpet av de neste årene la Silje kraftig på seg. Den en gang så smidige jenta på 163 centimeter veide til slutt over 100 kilo.
Fremdeles var hun sliten og syk.
- Jeg fikk en rekke feildiagnoser, noen leger mente jeg var sliten fordi jeg var overvektig, mens andre mente jeg hadde migrene.
Silje gikk på skolen når hun orket, men var mye hjemme. Hun klarte ikke å fullføre videregående.
Til slutt bestemte hun seg for å gjøre noe. Hun var blitt 22 år og tenkte at nok var nok. Svaret ble rett og slett en slankeoperasjon.
- Jeg hadde ikke høy nok BMI til å få dekket operasjonen av staten, og betalte derfor 100.000 av egen lomme.
Operasjonen var vellykket, og Silje raste ned i vekt. Hun begynte å føle seg litt bedre, men merket at det fremdeles var noe feil med kroppen.
- Selv da jeg var blitt tynn, ble jeg fortsatt sliten for ingenting. Trente jeg en dag, var det alt jeg orket den den dagen.
- Lettelse å få diagnosen
Hun hadde på dette tidspunktet flyttet til Tromsø, og legen hennes her ville sende henne til utredning for Kronisk utmattelsessyndrom, også kalt ME. På sykehuset slo de fast at Silje hadde 90 prosent av alle symptomene. De var ikke i tvil om at hun hadde ME.
- Det var en helt vanvittig lettelse å få en diagnose. Nå hadde vi endelig funnet ut hva som feilet meg, og vi kunne gjøre noe med det. Men lettelsen ble kortvarig for jeg fant raskt ut at det ikke finnes en kur mot ME.
Raskt bedre
Silje og legen hennes bestemte seg for å skreddersy et eget behandlingsopplegg. Hun begynte å gå til kognitiv terapi og fikk akupunktur, samtidig la hun om kostholdet fra mager til næringsrik kost.
- Jeg merket raskt en bedring. Spesielt kognitiv terapi fungerte bra på meg. Jeg måtte rett og slett lære å tenke mer positivt om meg selv og livet mitt.
Nå er Silje 28 år. Hun har de siste årene jobbet med å bli frisk, og endelig har det gitt utslag.
- I fjor begynte jeg å føle meg bedre. Jeg orket mer og immunforsvaret mitt var mye sterkere enn tidligere.
I år har Silje det beste året siden hun ble syk. Hun har begynt å tenke fremover og planlegge for fremtiden.
- Jeg har søkt på skole her i Tromsø til høsten Jeg har lyst å komme inn på fiskeri- og havbruksvitenskap på universitetet. På grunn av sykdommen har jeg ikke generell studiekompetanse, og må søke med realfagskompetanse. Men jeg håper det går bra, hvis ikke må jeg ta igjen de tapte årene fra videregående.
Kjæresten hjalp henne
I alle årene med sykdom var det spesielt én ting som var vondt: Isolasjon.
- Det at du ikke trenger å være noe sted, at folk ikke venter at du kommer til å møte opp, det var det verste. Jeg tror mennesker trenger å føle seg nødvendige, at de har verdi og er viktige for andre.
En annen bra ting som har skjedd de siste årene er Stian. De hadde kjent hverandre lenge, men ble først sammen for litt over ett år siden.
- Jeg mener at det å bli sammen med Stian har hjulpet meg mye.
Fremover har Silje mye planer. Til helgen skal hun og kjæresten på klatrekurs. Å kunne ha valgfriheten til å gjøre det hun ønsker, er det Silje setter mest pris på.
- Endelig kan jeg selv, og ikke kroppen min, bestemme hvordan jeg vil leve. Det var en periode da sykdommen var på sitt verste at jeg tenkte at jeg aldri ville bli bedre. I dag er jeg glad jeg ikke ga opp kampen om å bli frisk.
