Forsker: – Hver og en må endre livsstil drastisk

Det norske hverdagsforbruket må gjennom radikale endringer om vi skal få et nullutslippssamfunn, mener SIFO. Problemet er at stadig færre tror det de gjør hjemme vil hjelpe.

– Hver og en må endre livsstil drastisk. Det vil gå utover den personlige friheten, vi ikke kan kjøre eller spise så mye vi vil, hva vi vil, når vi vil, sier forsker Torvald Tangeland til NTB.

Les også: Trump-effekten styrket klimaavtale

Han jobber med bærekraftig forbruksutvikling og presenterte onsdag en undersøkelse av folks holdninger. Utviklingen de siste har lenge gått mot at folk er såkalt teknologioptimister, de tror ny teknologi vil lede til nullutslippssamfunn. Mange føler en avmakt, at deres bidrag ikke har noen effekt.

Les: Klimautslippene steg med 1,5 prosent

– Forbrukere vil alltid sige mot minste motstands vei. Det er lett å velge ny grønn teknologi som en bekvem løsning på et ubehagelig problem. Men det er ikke effektivt nok. Sannheten er at skal vi nå klimamålene vil vi alle måtte gjennom til dels, for oss, ubehagelige endringer i måten vi lever på, sier Tangeland.

De viktigste områdene å endre på er spisevaner og kjørevaner.

LES OGSÅ: Grønn salat er tre ganger verre enn bacon

Hverdagen

Tross nedgangen, de fleste av dem SIFO har spurt i perioden fra 1993 til 2016, svarer at forbrukere selv kan bidra til å løse miljø- og klimaproblemene.

– Men da er det holdninger. Hva folk faktisk gjør er noe annet, langt færre gjør endringer. Vi handler på bakgrunn av rutiner og tradisjoner og unnskylder valg som går på tvers av holdninger, sier Tangeland.

Siden 2014 har det, tross alt, blitt flere som sier de i stor grad har redusert eget forbruk. Strømforbruk er det området hvor forbrukere oppgir at de i størst grad har gjennomført reduksjoner, trolig fordi det er et område det er lett å gjøre noe med, for eksempel ved å skru av lys oftere. Hele 34 prosent sier de i stor grad har redusert klesforbruket de siste årene. På forbruksområdene kjøtt og flyreiser her det færrest som har redusert eget forbruk.

– Skal vi kutte ut kjøtt, går det utover mattradisjoner og mange må nesten lære seg en ny måte å lage mat på. Det sitter langt inne. Flyreiser er for mange knyttet til ferier og belønning. Å redusere mye der føles som en reduksjon i livskvalitet, sier Tangeland.

LES OGSÅ: Kraftig fall i salg av elbiler truer norske utslippskutt

Feil vei

Ifølge Det Europeiske Miljøbyrået (EEA) har forbruksnivået passert jordas tåleevne med mer enn 50 prosent. I løpet av de neste 20 årene ventes det at etterspørselen etter energi og vann vil stige mellom 30 og 40 prosent.

– Dagens forbruk er ikke bærekraftig verken nå eller framover. Det hjelper ikke at antall elbiler øker når antall biler på fossilt brensel også øker. Vi kutter kanskje forbruket på noen varer, men vi bruker de sparte pengene på annet forbruk, sier Tangeland.

Han mener forbrukerne forventer at myndighetene skal ta ansvar for å løse problemene.

– Politikerne derimot tilbyr bare holdningskampanjer og kunnskap, som skal sikre forbrukerne muligheten til å ta informerte valg. Så sitter de på hver sin side av bordet og skyver ansvaret fram og tilbake.

Han mener politikerne primært tenker kortsiktig, og da blir det økonomi som teller, ikke upopulære, strenge miljøvalg:

– Men tenk på røykeloven. Tenk om vi hadde en miljøvernminister som kunne skjære gjennom på samme måten: «Sånn blir det fra nå av».

LES OGSÅ: Klimautslippene øker - Venstre stiller ultimatum