Fornøyelig lek med det klassiske Hollywood

Hail, Caesar!

USA 2016

Regi: Ethan Coen og Joel Coen

Med: Josh Brolin, George Clooney, Alden Ehrenreich, Ralph Fiennes, Scarlett Johansson, Tilda Swinton, Frances McDormand, Channing Tatum, Jonah Hill

Coen-brødrene er tilbake med sin første spillefilm siden det melankolske (og strålende) visesangerportrettet ”Inside Llewin Davis” fra 2013. I ”Hail, Caesar!”, som nylig hadde æren av å åpne filmfestivalen i Berlin, viser filmskaperduoen seg fra sin mer renskårne komedieside, men det er naturligvis ingen motsetning til at også denne filmen er utpreget ”Coensk”.

Denne gang har de tatt utgangspunkt i den amerikanske filmbransjen i Los Angeles på femtitallet, som ikke overraskende viser seg å være en svært velegnet setting for Coen-brødrenes som sedvanlig snodige intriger og eksentriske rollegalleri.

Filmens hovedperson Eddie Mannix (Josh Brolin) jobber for ett av de store Hollywood-studioene som en slags fikser av alle mulige problemer – som ofte dreier seg om å hindre skandaler om skuespillerne i å lekke ut til pressen. Når filmstjernen Baird Whitlock (George Clooney) plutselig blir kidnappet fra settet til sverd- og sandalfilmen ”Hail, Caesar!”, er det derfor naturlig at Mannix tar saken – innimellom sine øvrige arbeidsoppgaver, selvfølgelig. Og dermed er det duket for en fornøyelig og til dels absurd reise inn i den amerikanske filmindustrien slik den en gang var – riktignok i lettere karikert og gledelig skrudd Coen-utgave.

Med sitt kidnappingsmotiv kan ”Hail, Caesar!” føre tankene til Coen-brødrenes tidligere mesterverk som ”The Big Lebowski” og ”Fargo” (altså filmen), men filmstudiosettingen gir i tillegg åpenbare assosiasjoner til den også fabelaktige ”Barton Fink”. Filmskaperne har dessuten alltid vært glade i å referere til den klassiske Hollywood-eraen, som de denne gangen både hyller og harselerer med. Filmen inneholder en rekke metafiksjonelle parodier på gamle sjangerfilmer, inkludert en festlig pastisj på de tidvis overdrevent homoerotiske sekvensene man kunne se i gamle matrosmusikaler.

Men også McCarthy-tidens kommunistjakt i Hollywood får spille en sentral rolle i forviklingene – samt til en viss grad religion, som er enda et gjentagende tema i brødrenes filmografi.

Underveis dukker flere kjente fjes opp, deriblant Scarlett Johansson, Channing Tatum, Tilda Swinton (i en dobbelrolle), Jonah Hill, Christopher Lambert, Alden Ehrenreich og Coen-gjenganger Frances McDormand.

Når man nå har ramset opp så mange av Coen-brødrenes meritter, må det også sies at ”Hail, Caesar!” ikke kan måle seg med de beste av disse. Den er en lettvekter, men prøver heller ikke å være noe annet. Og den er like fullt en smart, vittig og overskuddspreget komedie fra to filmskapere som selv på sitt jevne kommer opp med bedre filmer enn det meste annet som lages for tiden – og som for lengst er sikret en plass i filmhistorien de liker å leke seg med.