Fornøyelig hvileskjær

Jeg reiser alene - Norge 2011. Regi: Stian Kristiansen. Med: Rolf Kristian Larsen, Amina Eleonora Bergrem, Ingrid Bolsø Berdal, Trine Wiggen, Pål Sverre Valheim Hagen, Marte Opstad, Henriette Steenstrup, Gustaf Hammarsten

Aldersgrense: 11 år

Flere har klaget over at for mange av det siste tiårets norske filmer handlet om mer eller mindre tafatte unge menn som må lære seg å ta ansvar. At dette ikke nødvendigvis kun er et nasjonalt fenomen, men også dukker opp jevnlig i for eksempel amerikansk film, skal jeg la ligge. Uansett tror jeg de fleste vil være enig med meg i at vi tåler tematikken behandlet nok en gang, i hvert fall dersom det innebærer et gjensyn med Jarle Klepp – også kjent som mannen som elsket Yngve.

LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER

«Jeg reiser alene» er den andre filmen om Tore Renbergs nevnte romankarakter. Også denne gang er regien ved Stian Kristiansen og manuset ved forfatteren selv. Det litterære forelegget her er «Charlotte Isabel Hansen», tredje bok ut om unge herr Klepp. Nylig har man dessuten satt i gang med overføringen av «Kompani Orheim» til lerretet, som skal avslutte det som dermed blir en filmtrilogi.

Det er 1997 og dagene til Jarle Klepp går med til studiene, studinene og serveringen ved Universitetet i Bergen. Men plutselig skal han få mer å tenke på enn hovedfagsoppgaven sin om Marcel Proust, i form av den snart sju år gamle jenta i bokas tittel. Det viser seg nemlig at Klepp gjorde en svært ung jente gravid på en fest i den første filmen, og nå har hun behov for å la den mildt sagt uforberedte faren ta hånd om Charlotte Isabel i en uke.

Dermed kommer en bestemt liten jente reisende alene til vår selvsentrerte venn, og det er duket for en gradvis «coming of age» for sistnevnte.

I likhet med «Mannen som elsket Yngve» er «Jeg reiser alene» en fengende og underholdende film med mye fet musikk (denne gang fra blant annet Bob Hund, Pulp, The Pixies og The Sundays) og mange treffende skildringer av alderen hvor ingen ting er viktigere enn de riktige bøkene, bandene og jentene (eller kanskje snarere kameratene). Strengt tatt burde vi vel sett en ung Karl Ove Knausgård et eller annet sted i bakgrunnen.

Tidvis er «Jeg reiser alene» ganske så morsom, men den gir samtidig følelsen av å være en komedie som ikke egentlig vil være en komedie. Og kanskje burde den ikke være det, heller.

Filmen fungerer nemlig best i de mer alvorlige scenene mellom Jarle Klepp og Charlotte Isabel (spilt av strålende Amina Eleonora Bergrem), selv om det er mye moro med miljøet rundt ham.

LES OGSÅ:

Tore Renberg: - Klart det blir barn av det
Rolf Kristian Larsen/Amina Eleonora Bergrem: - Han tulla masse med meg

Litt for mange elementer blir imidlertid for tøysete, hvor dramaet burde ha vunnet over komedien. For eksempel er den svenske foreleseren med de store faktene og de enda større ordene lite annet enn en pretensiøs vits av en fyr. Isteden burde vi først tatt del i studentenes beundring for ham, slik at det blir sårere når han (nokså tidlig i filmen, så jeg røper ikke alt for mye) viser interesse for jenta Jarle anser som sin kjæreste.

«Jeg reiser alene» er et gledelig gjensyn med en romanfigur som gjør seg svært godt på film. Men likevel en skuffende overfladisk affære i forhold til «Mannen som elsket Yngve». Så jeg håper denne filmen er å anse som et lett hvileskjær før trilogiens avsluttende kapittel.

SE VIDEO AV JEG REISER ALENE