Forhistorisk klisjéparade

10.000 BC - USA 2008. Regi: Roland Emmerich. Med: Steven Strait, Camilla Belle, Cliff Curtis, Joel Virgel, Mo Zinal

Aldersgrense: 15 år

Vi skal reise tilbake hele ti tusen år før Barnet ble født i Betlehem, og møte den unge jegeren DLeh og hans store kjærlighet Evolet. Stammen deres er bosatt et eller annet sted langt nok nord til at det kommer hvitt regn – eller snø, som vi kaller det i dag. Helt til noen firbente demoner, eller svartmuskede bad guys til hest, som vi ville sagt, plyndrer med seg mange av det fredelige samfunnets medlemmer, inkludert Evolet.

LES OGSÅ:Forhistoriske sexbomber

DLeh og noen andre djerve få må derfor krysse jungel, fjell og ørken, med alt det innebærer av (fortrinnsvis digitale) farer, for å få sine kjære tilbake. Og muligens oppfylle en og annen av de mange eldgamle profetiene som formuleres i løpet av filmen.

«10.000 BC» er den nye storfilmen til Roland Emmerich, mannen bak popcornpompøserier som «Independence Day» og «The Day After Tomorrow». Med navnet hans på plakaten, vet man hva man får. Dette er vel omtrent like illojalt mot historiebøkene som det er tro mot Hollywoods konvensjoner og, må jeg innvende, klisjéer.

SE VIDEO:Sniktitt på påskefilmene

Helt ned til at de snille er de hvite, som allierer seg med en svart stamme, mens de slemme er skumle på den stereotypt arabiske måten. Kulturen til de sistnevnte synes modellert etter de gamle egypterne, selv om disse i den angitte tidsepoken neppe var kommet så langt i pyramidebygging og denslags som filmen påstår.

Og det er lett å le av (og ikke med) hovedpersonene, der de smiler mot oss med colgatesmil og nynappede øyenbryn – 10.000 år før Kristus, liksom.

Men nå ser jeg dette opp mot virkeligheten, og hvem bryr seg vel egentlig om den? Filmen kan riktignok minne en god del om Mel Gibsons «Apocalypto», men synes mildt sagt å ha et noe mer lemfeldig forhold til autentisitet enn machoaustralieren Gibson. Emmerich og kompani er definitivt ikke ute etter å undervise, men å underholde. Og kan hende er det en vel så ærlig sak.

Her er det ikke spart på verken digitale effekter eller store følelser. Eller ditto landskapsbilder og kampscener. På spesialeffektsiden imponerer de mange mammutene mest – de andre «forhistoriske» dyrene (som den snille tigeren med de store tennene) blir i overkant teite. Og det er lett å irritere seg over den overdrevne bruken av «dramatisk slow motion», og ikke minst musikken, som aldri går glipp av en sjanse til å fortelle deg hva du skal føle.

På den annen side er det vanskelig å ikke bli litt revet med, også. Emmerich lager filmer som fort kan ende opp som en slags «guilty pleasures». Hjernen min er ikke i tvil om at dette er pompøst og meningsløst tullball. Men innimellom koste både hjertet og mellomgulvet seg. Det bør nok presiseres at terningkastet jeg gir til denne filmen er et resultat av hjernens dobbeltstemme. Til tidvis høylydte protester annensteds fra.

SJEKK UT VÅR KONKURRANSE: Vinn 10.000 BC effekter

SE VIDEO AV 10,000 BC

221951