Forhåpentligvis ikke siste dans
Får jeg lov – till den sista dansen er en sjarmerende, men sprikende dokumentarfilm som formidler inderlig kjærlighet til svenske danseband og deres lette toner. Om enn med litt for mye tungsinn.
Får jag lov – till den sista dansen? - Sverige, 2008. Regi: Joakim Jalin. Med: Joakim Jalin, Flamingokvintetten, Bengt Hennings orkester, Bert Bennys orkester, Mats-Henriks orkester, Chiquita Brass
Aldersgrense: Tillatt for alle
Joakim Jalin ønsker med denne dokumentaren å fortelle historien om hvordan dansebandene erobret og deretter tapte Sverige. Med en personlig innfallsvinkel, da både regissøren selv og faren hans har spilt i danseband.
Ikke desto mindre består Får jag lov... i stor grad av snakkende hoder, nærmere bestemt noen sjarmerende gamle gubber som var med da det svingte som best. Denne nostalgiske gjengen slipper til med en mengde historier og anekdoter, noen mer interessante enn andre. Deler av filmen vies dessuten et svært dedikert ektepar som følger bandet Flamingos hvor enn de spiller.
Noen statisk talking heads-dokumentar er dette heldigvis ikke, da regissøren har tatt noen artige visuelle grep, ikke ulike de man ser i infotainment-programmer av typen Typisk Norsk og Tingenes tilstand. Som igjen er inspirert av diverse produksjoner fra SVT, samme kanal som nylig også viste denne dokumentaren. Jeg ser ikke bort fra at den passet bedre der enn på kino.
Filmens største problem er at Jalin ikke klarer balansegangen mellom den personlige beretningen og trangen til å formidle den fulle og hele historien om dansebandenes vekst og fall. Det er hovedsaklig hans egen fortelling som får lide av dette, men jeg synes også det er underlig at den ellers så oppsummerende regissøren eksempelvis utelater Christer Sjögren og Vikingarna hans, som kom på gulvet omtrent da denne filmen hevder at dansebandenes tid var forbi. Får jag lov... blir slik sett unødvendig sentimental og melankolsk mot slutten. Det finnes da fortsatt et og annet suksessfullt danseband der ute, gjør det ikke?
Dette ble nokså mange ankepunkter mot en film som utvilsomt kommer til å spre mye glede. Slik bandene den skildrer har gjort i mange tiår. Men jeg håper ikke Får jag lov – till den sista dansen er siste gang danseband dokumenteres på film. Det må være lov til å ønske seg en mer fullendt siste dans.