Forført av Marilyn

My Week with Marilyn - Storbritannia/USA 2011. Regi: Simon Curtis. Med: Michelle Williams, Eddie Redmayne, Kenneth Branagh, Emma Watson, Dominic Cooper, Judi Dench, Julia Ormond, Dougray Scott, Derek Jacobi

I dag har vi ikke filmstjerner som Marilyn Monroe. En scene fra filmen som illustrerer hvor stor hun var, er når den britiske hovedperson viser henne det kongelige Windsor Castle. Her blir de fortalt at dronningen selv har lurt på hvordan det er å være Marilyn Monroe, altså å være det mest berømte mennesket i verden.

Jeg gjentar, det var dronningen av England som lurte.

My Week with Marilyn er basert på memoarene til Colin Clark, og omhandler – som tittelen lover – uken han tilbrakte med stjernen med initialene MM i 1956. Med ambisjoner om selv å bli filmskaper (noen han senere ble) fikk Clark jobb på det britiske filmstudioet Pinewood som assistent for Sir Laurence Olivier, som skulle regissere og spille hovedrollen i den lettbente komedien The Prince and the Showgirl med Monroe som motspiller. På dette tidspunktet satset hun for fullt på method acting, en nært sagt uhørt tilnærming for den klassisk trenede Sir Olivier, som like fullt måtte finne seg i at den amerikanske stjernen kun lot seg instruere av sin medbrakte metodelærer Paula Strasberg.

Olivier og Monroe hadde dessuten diametralt motsatte karriereambisjoner. Som det blir sagt i filmen var hun en filmstjerne som ville bli en skuespiller, mens han var en skuespiller som ville bli en filmstjerne. Det hjalp heller ikke at Monroe hadde utviklet et seriøst pille- og alkoholproblem, og sjelden dukket opp på settet til avtalt tid.

Vår unge hovedperson Colin blir imidlertid hennes fortrolige under innspillingen, og gjennom en nokså flyktig og uskyldig flørt får han et visst innblikk i superstjernens liv. Eddie Redmayne er stødig og sympatisk i denne rollen, og hans eldre kollega Kenneth Branagh gir en underholdende, innstudert og kjærlig framstilling av den noe selvhøytidelige og pompøse Sir Olivier. My Week with Marilyn har dessuten en tidskoloritt som vil fryde de mange Mad Men-tilhengerne der ute.

Men det er Michelle Williams som stjeler showet. Å portrettere et så ikonisk, vakkert, karismatisk og gåtefullt menneske som Marilyn Monroe kan ikke være noen enkel oppgave, men Williams gjør en svært hederlig innsats. Skuespilleren fra Dawsons Creek, Blue Valentine og Shutter Island viser oss en kompleks og motsetningsfylt person det er vanskelig å bli klok på, og umulig ikke å bli forført av. Mer konkret er filmens Marilyn både intelligent, naiv, manipulerende og fortapt, men aller mest ensom. Dette siste har hun trolig vært helt siden barndommen, men aller mest i rollen som verdens største filmstjerne.

Selve dramaet stikker imidlertid ikke alt for dypt. Filmskaperne har åpenbart fått med seg sjangerens norm om at hovedkarakteren(e) skal gå gjennom en indre utvikling i løpet av fortellingen, men kunne tjent på å kun konsentrere seg om nettopp hovedkarakteren i så måte. Jeg ser ingen grunn til å betvile at vår mann Colin hadde en rimelig bratt læringskurve denne uka, men filmens påstand om at også Monroe og Olivier forlot filmsettet som klokere mennesker, er ikke like godt begrunnet.

Men det forhindrer ikke My Week with Marilyn i å være en velspilt og forførende film, som tegner et interessant portrett av et menneske og en legende det er umulig ikke å falle for.