Forførende pensjonister
Hjertevarmende britisk kulturkollisjonskomedie med et stjernelag av landets seniorer.
The Best Exotic Marigold Hotel - Storbritannia 2011. Regi: John Madden. Med: Judi Dench, Bill Nighy, Maggie Smith, Tom Wilkinson, Dev Patel, Tena Desae, Ronald Pickup, Penelope Wilton
Aldersgrense: Tillatt for alle
Av hver sine grunner bestemmer syv eldre briter seg for å tilbringe pensjonisttilværelsen på Marigold Hotell, et rimelig luksushotell i Jaipur spesialtilpasset de eldre og vakre. Selve hotellet skal imidlertid vise seg å være langt eldre enn det er vakkert, og langt nærmere stenging enn den unge og entusiastiske innehaveren Sonny (Dev Patel fra Slumdog Millionaire) vil innse.
Det er naturligvis også duket for en rekke kulturkollisjoner, da ikke alle i reisefølget er like åpne for å ta inn alle – eller i det hele tatt noen – aspekter av den indiske kulturen. Og ikke er like mottakelige for alderdommen i seg selv, heller. Slik som den aldrende kvinnebedåreren som mener han fortsatt har det, selv om det ikke er lett å finne noen som vil ha det.
The Best Exotic Marigold Hotel handler om å åpne seg for nye erfaringer spesielt og livet generelt, og er en hjertevarmende ensembelfilm av typen britene fortsatt hersker over, mer enn noen annen filmnasjon i verden.
Judi Dench gjør en svært sympatisk figur i filmens mest sentrale rolle, som loser oss gjennom handlingen gjennom sin internettblogg (!). Karaktergalleriet for øvrig gestaltes av kapasiteter som Tom Wilkinson, Maggie Smith og Bill Nighy, og spesielt sistnevnte er strålende i rollen som evig tålmodig og evinnelig høflig ektemann. Som på sett og vis er mer britisk enn te og kjeks i utsøkt kombinasjon.
Om du søker en dyptpløyende politisk, historisk og samfunnsgeografisk analyse av det indiske samfunnet, er dette neppe filmen for deg. The Best Exotic Marigold Hotel har et bredt karaktergalleri som alle sliter med sine problemer, utfordringer og nødvendige utviklingsprosesser, men kan på sine to timer ikke trenge like langt inn i dem alle. Og det er heller ikke spesielt utfordrende å forutsi hvor de aller fleste kommer til å ende.
Men filmen klarer å skape et bevegende og humoristisk portrett av et knippe mennesker vi blir oppriktig glade i, i møte med seg selv så vel som en fremmed, eksotisk kultur, som filmen viser i all sin fargesterke appell. Så får det heller være at noen av de mer lokale problemstillingene oppleves som obligatoriske etapper på veien mot den like obligatoriske forsoningen på slutten.
The Best Exotic Marigold Hotel er forførende feelgood på utsøkt britisk manér, som forteller at livet har mye å by på selv om man har nådd pensjonsalder. Det er et budskap vi godt kan høre oftere.