Forbrytelse og ettervirkninger

Etterskjelv
Sverige/Polen 2015
Regi: Magnus von Horn
Med: Ulrik Munther, Mats Blomgren, Alexander Nordgren, Wieslaw Komasa, Loa Ek, Ellen Jelinek, Inger Nilsson
Aldersgrense: 12 år

Svenske Magnus von Horns spillefilmdebut handler om tenåringen John, som vender tilbake til far, lillebror og resten av lokalsamfunnet etter å ha sonet sin straff for en forbrytelse. Her skal jeg passe meg for å si for mye, for filmen holder bevisst tilbake informasjon om hva han faktisk har begått til vi har fulgt vår hovedperson gjennom en nokså stor del av spilletiden. Inntil broren spør om han noen gang mistet såpa i dusjen, er vi ikke en gang sikre på om han faktisk har sittet i fengsel.

Trykkoker

Tidlig ser vi imidlertid at det ikke er så lett for ham å vende tilbake. Faren er åpenbart svært ubekvem med langt mer enn yngstesønnens fandenivoldske spøk, og på matbutikken blir John regelrett angrepet av en voksen dame. I klassen uttrykker flere av elevene sin klare avsky mot at han skal starte igjen på samme skole, noe den usikre rektoren også sier at hun var overrasket over.

Den eneste han klarer å nærme seg, er en nyinnflyttet jente som han også innleder et romantisk forhold til. Men hans nærvær synes nærmest å gjøre hele det lille tettstedet om til en slags trykkoker, og etter hvert slipper spesielt Johns jevnaldrende ut dampen på stadig mer voldelig vis. Spørsmålet er, for å holde oss til samme metafor, på hvilken måte det vil koke over.

Screen9na04

Dempet og dyster

Det er laget en mengde filmer om menn som forsøker å reintegrere seg i samfunnet etter en fengselsdom. «Etterskjelv» skiller seg først og fremst ut på grunn av hovedkarakterens unge alder, som nesten gjør dette til en slags «high school-film» – om enn en svært lavmælt og dyster sådan.

Magnus von Horn har valgt et stilfullt filmspråk i den europeiske kunstfilmtradisjonen, med hovedsaklig statiske bilder og et generelt realistisk uttrykk fritt for følelsesstyrende filmmusikk. Foto er ved Lukasz Zal, som filmet den polske Oscar-vinneren «Ida». Selv om det ikke er like framtredende i «Etterskjelv», benytter han seg også her av ukonvensjonelt mye luft over karakterene i noen av billedutsnittene – spesielt i scenene med den nevnte rektoren.

I tillegg til det stilistiske, har regissøren åpenbart et godt håndlag med sine skuespillere. Ikke minst gjør popartisten Ulrik Munther en overbevisende innsats i hovedrollen. Kombinert med den minimalistiske fortellerstilen og den sparsommelige informasjonen vi gis, skaper hans nedtonede spill en interessant veksling mellom sympati, antipati og distanse til filmens mest sentrale karakter.

Vanskelige spørmål

Gjennom en relativt enkel historie evner «Etterskjelv» å stille noen vanskelige spørsmål om forbrytelse og straff, uten at den ønsker å gi noen klare svar. Dette siste er for så vidt en ærlig sak, men jeg lurer likevel på om etterskjelvet av filmopplevelsen hadde vært større om man hadde våget å konkludere littegrann mer. Selve klimakset er dog rimelig sterkt, selv om også det svekkes en smule av at den nevnte distansen til hovedpersonen holdes et par scener for lenge i forkant.

Dette er imidlertid mindre innvendinger mot en formsikker og imponerende moden spillefilmdebut fra et regitalent vi utvilsomt kommer til å se mer av. Forhåpentlig gjelder dette også hovedrolleinnehaveren, som så absolutt burde satse videre på film parallelt med musikken.