For pent om kjærligheten

«Appelsinpiken» er en pen film, men historien burde vært mer spennende.

Publisert

(SIDE2:) Appelsinpiken - Norge, 2009. Regi: Eva Dahr. Med: Mikkel Bratt Silset, Harald Thompson Rosenstrøm, Annie Nygaard, Emilie K. Beck

Aldersgrense: Tillatt for alle

16 år gamle Georg får tre brev fra faren Jan Olav, som døde for ti år siden. I brevet forteller faren om Appelsinpiken - en jente han møtte på trikken og som skulle vise seg å bety mye for ham. Mens Georg leser brevene, møter han jevngamle Stella. Er hun Georgs appelsinpike?

«Appelsinpiken» er basert på romanen med samme navn av Jostein Gaarder. Eva Dahr har laget en pen og romantisk filmatisering som viser hvor viktig kjærligheten er.

Historien fortelles på en god måte, med en fin og tydelig blanding av nåtid og fortid. Du er aldri i tvil om hvilken tid du befinner deg i, og historiene vikles troverdig inn i hverandre.

Skuespillerne er i stor grad ferske talenter, og disse klarer seg bra. Annie Nygaard i rollen som Appelsinpiken har mye utstråling og skaper en troverdig karakter. Også Rebekka Karijord som moren, Emilie K. Beck som Stella, Harald Rosenstrøm som Jan Olav og Mikkel Bratt Silset som Georg gjør det bra, og det er fint å se at vi har mange unge skuespillertalenter i landet.

Men filmen er ikke uten problemer. Blant annet sliter Dahr med å vise publikum motivasjonen til karakterene. Hvorfor er Jan Olav villig til å reise til Sevilla for å møte en kvinne han knapt har snakket med? Og hvorfor sliter Georg med å vise følelsene sine overfor Stella?

Selv om historien er vakker, blir det til tider litt kjedelig. Kjærlighetshistorien i seg selv er ikke interessant nok til å følge i en langfilm, og det burde vært tatt grep som gjorde konflikten tydeligere. Det føles ikke som om du får fortalt en konkret historie, men bare får servert mange bilder fra et kjærlighetsliv.

Tross dette er «Appelsinpiken» en søt film full av pene bilder. Kanskje filmen like gjerne kan ses på som et levende maleri?