For lett om det perfekte mord

Irrational Man- USA 2015. Regi: Woody Allen. Med: Emma Stone, Joaquin Phoenix, Parker Posey, Jamie Blackley, Betsy Aidem, Ethan Phillips

Aldersgrense: Tillatt for alle

Alder er åpenbart ingen hindring for Woody Allen, som fortsetter å lage en film i året. I «Irrational Man» viderefører han samarbeidet han innledet med skuespilleren Emma Stone i sin forrige film «Magic in the Moonlight» – og denne gangen har hun fått Joaquin Phoenix som motspiller.

Phoenix spiller den fordrukne og desillusjonerte filosofiprofessoren Abe Lucas, som etter flere skandaler begynner å undervise på et universitet i en mindre amerikansk by. Her innleder han et vennskap med studenten Jill (Stone), som åpenbart er mer tiltrukket av den myteomspunnede akademikeren i eksistensiell krise enn av sin «good guy»-kjæreste (Jamie Blackley). Av mer fysisk art er imidlertid professorenes forhold til sin kollega Rita (Parker Posey), i den sparsommelige grad han klarer å levere varene på dette området.

En dag overhører Jill og Abe en samtale om en kvinne som utsettes for stor urett av en dommer i en barnefordelingssak. Dette planter en tanke hos Abe om å begå det perfekte mord – som ikke kan spores tilbake til noe motiv hos ham, og attpåtil vil være en moralsk riktig handling. Med dette får tilværelsen hans et nytt mål og en ny mening, som får en rekke positive konsekvenser for den tidligere så nedbrutte mannen.

Det er slettes ikke første gang Woody Allen tar for seg tematikken forbrytelse og straff – gjerne med inspirasjon fra Dostojevskij, som her. «Irrational Man» inneholder den særegne blandingen av nevrotisk humor, melankolsk livsvisdom og eksistensielle problemstillinger man forventer seg fra den legendariske filmskaperen, og det er i seg selv en kvalitet.

Hederlig fra Phoenix

Man kan for så vidt hevde at Allens beste filmer ligger en del år tilbake i tid, men også en del av hans nyere filmer har holdt svært høy kvalitet – som «Match Point», «Vicky Christina Barcelona» og «Blue Jasmine», for å nevne noen. Til tider føles det imidlertid som om Allen går for fort fram både i manus- og regiarbeidet, muligens for å rekke sitt ekstreme produksjonstempo. Og det er tydelig tilfellet i «Irrational Man».

Til tross for at Joaquin Phoenix gjør en hederlig innsats i rollen, blir vi aldri tilstrekkelig kjent med hans karakter – som blir mest en kombinasjon av påstand og klisjé. Emma Stone er som vanlig også god, men hennes rolle er for mye av en tilskuer. Jeg tror dramaet ville ha blitt mer gripende og eksistensielt om hun oppfattet seg selv som medskyldig gjennom selv å ha lekt med tanken om drapet, framfor at det utføres så å si fullstendig uten hennes viten eller medvirkning.

Burde utfordre seg selv

«Irrational Man» føles mer som en litt for lett og skisseaktig lek med noen filosofiske og narrative ideer, enn et skikkelig forsøk på å trenge inn i dem.

Woody Allens middelmådige filmer – som denne dessverre må sies å være – er riktignok stadig severdige. «Irrational Man» er så absolutt underholdende. Ikke desto mindre vitner den om at han i større grad burde utfordre seg selv. Allen må gjerne fortsette å ta for seg de samme temaene, men for eksempel utforske dem gjennom for ham mindre kjente sjangre – slik han gjorde i «Match Point» for ti år siden. I så fall kan det nok komme enda flere klassikere fra den gamle mesteren.