For en neve høvdinger

Høvdinger

Norge 2015

Regi: Irasj Asanti

Med: Anderz Eide, John Carew, Abdilamit Sabani, Irasj Asanti, Turay Azami, Nazmi Idrizi, Karine Dybvik

Aldersgrense: 15 år (egnethet: ungdom/voksen)

Denne hardkokte, norske thrilleren introduserer oss for hovedpersonen Morten (Anderz Eide) når han løslates fra fengsel, fast bestemt på å holde sin sti på den rene siden av lovverket. Men når han får vite at lillebroren ligger i koma etter å ha bli skutt under et dopsalg, blir den egentlig så rettskafne mannen fast bestemt på å spore opp de skyldige. Dermed må han igjen bevege seg ned i Oslos underverden av albanske, pakistanske, russiske og norske gangstere, hvor dopet flommer og brutale drap synes å være omtrent like vanlig som å parkere ulovlig.

«Høvdinger» er laget for et ekstremt lavt budsjett på kr 250 000. Man har beregnet at den ville ha kostet fire millioner om alle involverte skulle ha fått betalt, hvilket stadig er en beskjeden sum – også for filmer laget utenfor støttesystemet. Regissør Irasj Asanti, som i tillegg spiller en sentral birolle som hovedpersonens kamerat, har imidlertid fått til mye for lite, og det er nok grunnen til at filmen blir satt opp på hele 40 norske kinoer.

Den visuelle stilen er nødvendigvis røff, men det står godt til filmens innhold. Bildene er jevnt over solide og ekspressive nok, og mange av scenene har et intenst driv i klippingen.

Skuespillermessig er «Høvdinger» preget av at de involverte synes å ha ulik erfaring på feltet, men spesielt hovedrolleinnehaver Anderz Eide skal framheves for sitt nærvær og sin energi. Han har dessuten en litt herjet og plaget framtoning som kler karakteren godt. Så får man heller svelge at dialekten hans er fra en helt annen landsdel enn miljøet Morten skal ha vokst opp i – men slikt er vi uansett vant til fra norske filmer, inkludert de med romslige budsjetter.

Det har også fått en del oppmerksomhet at John Carew dukker opp i rollen som en av de sentrale gjenglederne. Noen ny Al Pacino eller Robert De Niro kan han neppe sies å være, men Carew har et ansikt og en utstråling som gjør seg på film, og er ikke noe dårlig skuespillervalg som «bad ass» gangster.

Som i så mange andre norske lavbudsjettsfilmer, er de største svakhetene å finne i manuskriptet – ironisk nok, da dette slettes ikke burde være det som koster mest. Historien virker som den til dels har blitt til mens man har spilt inn filmen, der den heller tar nye retninger enn å bygge videre på tidligere etablerte konflikter og handlingslinjer. Dette gir et litt rotete helhetsinntrykk, selv om fortellingen i seg selv ikke er vanskelig å forstå. Tvert imot kunne man gjerne ha holdt tilbake mer informasjon, og med det skapt spenning og deretter erkjennelser, framfor å stave det ut gjentatte ganger i frykt for at publikum ikke har fått med seg absolutt alt.

Med sin skildring av hovedstadens dunkle og voldelige forbryterverden følger «Høvdinger» i tradisjonen til norske filmer som «Izzat», «Uro», «Haram» og til en viss grad «Tomme tønner». Til tross for sitt beskjedne utgangspunkt, er den et helt akseptabelt tilskudd til denne klanen – og det skal bli spennende å se hva Asanti kan få til om han får litt mer penger til rådighet. Forhåpentlig vil han bruke noen av dem til å kjøpe seg bedre tid til manusarbeidet.