- Følte jeg var to personer

(SIDE2:) Joralf Gjerstad har opplevd at folk har applaudert, grått og takket ham i tre samfulle dager under Oslo bokfestival. Over 2000 kom til Spikersuppa for å se møtet mellom ham og Margit Sandemo, og søndag hadde han Scene 2 på Operaen alene.

Mer fra Side2.no: Besøk forsiden

Og nå er han klar med sin egen bok, «Den gode kraften», en relativ kort beretning om det Gjerstad selv mener har vært med på å forme han som menneske.

Fattig på goder
- Jeg vokste jo opp på 1930-tallet. Det var mye fattigdom. Folk holdt sammen, men det påvirket jo ens muligheter i livet. Det var forskjell på folk. Vi fattigfolk fikk følelsen av at ikke alt var helt riktig, sa Gjerstad da han mandag presenterte boken sin på Gyldendalhuset.

Mandag kunne den nå pensjonerte 84-åringen bekrefte at han nok var «en mann av sin tid», for eksempel har han aldri i sitt 56 år lange ekteskap satt på en vaskemaskin. Boken er skrevet til kona Signe. Det tok 15 år fra de giftet seg til de fikk barn.

Gjerstad legger ikke skjul på at det nok var strevsomt for kone og etter hvert tre barn når ryktene om fars helbredende evner begynte å gå langt utover bygdas grenser.

- Jeg var ektemann og far, men det kom jo masser av folk. Det førte til at Signe og ungene ble tilsidesatt, innrømmer han. Men Gjerstad hadde en filosofi, og det var at han sto til tjeneste uansett hva slags folk som banket på.

Han sier han har fått besøk fra folk fra sju nasjoner.

Det var kanskje moren til Joralf Gjerstad som merket at det var noe med gutten før alle andre, også han selv.

LES OM MØTET MED MARGIT SANDEMO: - Ikke sinnssyk, men synsk

Sett av moren
- Hjemme kunne jeg se når folk var på vei til oss lenge før noen kunne se dem komme, skriver han. Dette varslet han sin mor om, som stadig ble mer og mer fortvilet over sønnens krefter. Hun lurte på om det var sykdom som plaget ham.

- Vi var åtte søsken, så det var lett for mor å se at jeg ikke var riktig som de andre, skriver han.

Han skriver også at synskheten var vanskelig i oppveksten.

- Jeg følte at jeg var to personer i en, og disse skulle behandles likt, skriver han i boka. Han kunne høre hva lærere snakket om og medelever pratet om selv om han sto 100 meter fra dem.

Del av noe større
I boken understreker han gang på gang at han ikke kan forklare det som skjer.

- Den gode kraften er det som skjer meg når jeg behandler folk og de blir friske, sier han. Gjerstad mener at alle kan ta del i kraften fordi den hører til skaperverket.

- Den er det som styrer det som er rundt oss, som ikke kontrolleres av oss mennesker, sier han.

Han skriver i forordet på boka at han håper boka kan gi folk en forståelse at han bare er en tjener og ikke den som sitter med alle svarene.

Men noen svar har han gitt opp gjennom årene. Blant annet har hans evne til «å se» gjort at forsvunne mennesker er blitt funnet. Sist det skjedde var i år. Fagleder Oddgeir Johansen som ledet søket etter de tre søstrene i Jamtfjellet fortalte at det var Joralf Gjerstad som pekte ut funnstedet der den siste søsteren Therese Åkervik ble funnet omkommet.

LES MER: Snåsamannen anga funnstedet

Under presentasjonen mandag fortalte Gjerstad at han får fram et klart bilde av stedet når han snakker med personer rundt savnede mennesker, i dette tilfellet Johansen.

- Det var som om stedet bredte seg ut som et bilde foran meg på verandaen der jeg satt, forklarte han.

Samtidig understreket Gjerstad at slike hendelser ikke er til hans ære.

- Det er en stor sorg for meg, sa han.

Ikke over legevitenskapen
Gjerstad understreker at han aldri har sett seg selv som en healer, fordi ordet eksisterte ikke da han startet sitt virke. Han er sterkt imot healere som setter seg over legevitenskapen. De vil han ikke ha noe å gjøre med.

- Legene må ha råderetten, man bør ikke drive slik jeg gjør uten å ha tilknytning til legevitenskapen, sier han, som selve ofte har samarbeidet med helsepersonell.

Snåsamannen, som han er blitt kjent som, sier et av de største øyeblikkene var i 2008 da han fikk komme og bli tatt imot av biskopen i Nidaros. 1200 mennesker var i domen, over 1000 utenfor. Det var et møte han egentlig takket nei til. Klokkeren fra Snåsa mente at han var for liten til å ta imot en slik invitasjon. Men han ble nødet av sine venner og nærmeste.

- Da vi gikk ut av kirken, sa biskopen til meg at «Joralf, i dag har du gjort noe stort». Det var veldig hyggelig å høre.