Følger formelen for biografisk drama
I Oscar-konkurranse med “The Imitation Game” kommer filmen om en annen britisk matematiker, nemlig Stephen Hawking.
The Theory of Everything - Storbritannia 2014.
Regi: James Marsh
Med: Felicity Jones, Eddie Redmayne, Charlie Cox, Emily Watson, David Thewlis, Harry Lloyd, Adam Godley, Charlotte Hope, Maxine Peake, Enzo Cilenti
Aldersgrense: Tillatt for alle
Filmprosjekter som minner om hverandre har det med å dukke opp samtidig. Mange har vel fått med seg at en nordmann ved navn Morten Tyldum har regissert en film om Alan Turing, og nå kommer filmen om Stephen Hawking. Uten at jeg har tid til å komme opp med en plausibel forklaringsmodell for hvorfor to filmer om kjente britiske matematikere – et tradisjonelt ikke alt for yndet tema for biografifilmer – plutselig konkurrerer om flere av de samme nominasjonene til årets Oscar-utdeling.
Helt identiske er de to filmene dog ikke. “The Theory of Everything” har blant annet ingen verdenskrig som bakteppe, men forteller på sin side historien om Hawking (spilt av Eddie Redmayne) fra han som svært lovende student på sekstitallet satt seg fore å finne en enkel formel som skulle forklare det aller meste her i verden. På samme tid finner han dessuten kjærligheten, i form av den unge språkstudenten Jane (Felicity Jones). Men snart skal den unge mannen møte betydelige utfordringer utover de rent teoretiske, når han blir diagnostisert med en motornevronsykdom som gir ham anslagsvis to år igjen å leve.
De fleste vil imidlertid vite at det ikke skal gå riktig så galt, i og med at Hawking fortsatt lever. Men det er også allmennkjent at den samme sykdommen har gjort ham sterkt bevegelseshemmet og avhengig av stemmegenererende datamaskin for å kommunisere med omverdenen. Og nettopp denne utviklingen vies mye plass i filmen.
Basert på Jane Hawkings bok
”The Theory of Everyting” er en svært velspilt film. Ikke minst imponerer Eddie Redmayne i den mer og mer fysisk utfordrende rollen som Stephen Hawking. Men også Felicity Jones gjør en strålende innsats som Jane Hawking, og de har da også begge blitt belønnet med hver sin Oscar-nominasjon.
Det heter seg at det står en sterk kvinne bak hver stor mann. Jeg skal ikke spekulere i hvorvidt denne hypotesen stemmer på generell basis, men sikkert er det i hvert fall at Stephen Hawking hadde en svært viktig og meget utholdende støttespiller i Jane, hvis bok ”Travelling to Infinity: My Life with Stephen” filmen baserer seg på. Med dette som forelegg er det kanskje heller ikke så overraskende at filmen i stor grad handler om Janes utfordringer i dette samlivet, og om hennes sterke kjærlighet til Stephen. Selv om også den skal møte motstand, etter hvert som hun er nødt til å trekke inn andre hjelpere.
Forskningen i bakgrunnen
Utgangspunktet i hennes bok er både en styrke og svakhet ved filmen. En styrke, fordi det åpenbart gjør at filmen kommer tett på både Hawking og hans Jane. Men også en svakhet, fordi det tar fokus noe vekk fra hans tenkning og akademiske nyvinninger til fordel for sykdomsforløpet og hvordan det preget deres forhold. Dette er dog ikke helt ubegripelig, all den tid kompliserte teorier innen fysikk og matematikk er noe mindre filmatisk enn kjærlighetens betingelser i møte med de fysiske så vel som emosjonelle utfordringer alvorlig sykdom fører med seg.
Men det fører også til at filmens siste halvdel tyr til en og annen velbrukt klisjé, og at den i likhet med ”The Imitation Game” til tider er i overkant konvensjonell. For om den ikke finner en formel for absolutt alt, så følger i hvert fall manuset den klassiske malen for filmfortelling.
Like fullt er ”The Theory of Everything” en nokså gripende film om et eksepsjonelt menneske. Eller rettere sagt to eksepsjonelle mennesker.
