Følelser og overvåking
Under høretelefonene til Stasi-offiseren sitter det en mann med fortrengte følelser.
De andres liv (Das Leben der Anderen) – Tyskland 2006. Regi: Florian Henckel-Donnersmarck. Med: Martina Gedeck, Ulrich Mühe, Sebastian Koch, Ulrich Tukur, Thomas Thieme, Hans-Uwe Bauer.
Aldersgrense: 11 år.
Maktapparatet i DDR gjorde livet til et helvete for veldig mange av landets innbyggere og sikkerhetstjenesten Stasi var systemets fryktede menn.
Men selv en effektiv og fryktløs offiser kan få problemer med følelsene.
I dette tilfellet under avlytting av en av Øst-Tysklands største forfattere på midten av 80-tallet. Her er det vel mer fascinasjonen for skribentens dame, enn kommunistens politiske ståsted som setter hele operasjonen på spill.
Vi blir kjent med Hauptmann Gerd Wiesler (Ulrich Mühe), en av Stasi sine ivrigste medlemmer og en motivator for unge rekrutter til sikkerhetstjenesten. Dette er også mannen som blir brukt til overvåking når det er viktige oppgaver som ligger øverst på ministrenes ønskeliste.
Nettverket på 100.000 ansatte og 200.000 informanter får vi ikke vite så mye om, men på jobb med herr Wiesler får vi et fengslende innblikk i jobben til systemets «sverd og skjold». Politiske dissidenter måtte ikke føle seg trygg om det var vår mann som var på saken.
Regimets tyranni ovenfor folk med andre synspunkter blir ytterligere skremmende med portrettet som tegnes i Florian Henckel-Donnersmarcks regi. Det gjør inntrykk å se disse maktsyke folkene få med seg å utrolig mange på å undertykke enkeltindividet.
Inntykk gjør også skjebnene som uspiller seg både foran og bak avlytningsutstyret. Wiesler sitter på loftet og hører på hva forfatteren og hans kunstnervenner tenker, notatene skrives ned og mennesker brytes bevist ned.
Regissøren har greid å løfte blikket fra grusomme forhørsmetoder og forfølgelse, samtidig som vi får et innblikk i hvordan hverdagen til enkelte innfiltreres. Typene og systemet er et ubehagelig bekjentskap og stemningen underbygges av at filmingen både er grå og trist.
«De andres liv» er blitt en historie som gjør sikkerhetstjenesten mer personlig. Uten at vi blir noe mer vennligsinnet av den grunn.
Les også:- Det var et diktatorstyre