Statsmeteorologen Rafael Escobar Løvdahl:
Flyttet fra Mallorca til norsk bygd: – Jeg skilte meg ut fra de andre
Rafael Escobar Løvdahl var ikke som de andre barna da han vokste opp i Spania, og NRKs værmelder følte seg ekstra annerledes da han flyttet hjem til Norge.
Statsmeteorolog Rafael Escobar Løvdahl (39) kommer syklende fra innspilling av podkasten «Værfast» på Blinderen til sin kajakk-klubb ved Oslofjorden.
Flere ganger i uka kommer han hit for å få en etterlengtet treningsøkt mellom slagene som værmelder i NRK, og den travle hverdagen som trebarnsfar for døtrene Mari (8), Helle (6) og Tuva (1).
– Det som er digg med å padle, er at man gjør det samme om og om igjen. Til slutt glemmer man litt hva man gjør, og havner i en slags meditativ tilstand. Tiden forsvinner, problemene blir borte og man er bare i nuet. Når jeg kommer i land igjen, er jeg en helt annen fyr. Da er jeg blid, fornøyd og lett å ha med å gjøre, ler han.
Samboeren Hilde og barna
Det hender han tar med samboeren Hilde og barna hit. Da får de to eldste sitte på når pappa Rafael padler SUP-brett i kilen.
– Da drar vi herfra og padler ut til en liten strand med stupetårn. Med tre barn blir det til at jeg kommer meg ut i kajakken litt sjeldnere enn jeg gjorde før, men da er det jo fint å kunne ta dem med hit av og til, smiler han.
Kvalitetstid med barna er viktig for Rafael. Som værmelder i turnus jobber han ofte sene kvelder i Dagsrevyen og «Kveldsnytt».
– Det er hardt for familielivet å jobbe så ugunstige tider. Jeg ser jo at samboeren min tar en større last enn det jeg gjør. Selv om jeg gjør så mye jeg kan når jeg er hjemme, veier det ikke opp for det hun gjør. Man går med konstant litt dårlig samvittighet for at man ikke er der, sier han.
Yngstejenta Tuva ble født høsten 2020.
– På en måte var det som å rykke tilbake til start å bli foreldre igjen, men det føles veldig bra å være der igjen. Det eneste jeg kjenner på, er at jeg er litt halvferdig med bleier. Å få barn er veldig fint, jeg kunne sikkert hatt både fem og seks. Men det der bleieopplegget er hardt, altså. Jeg gleder meg til det er over, forteller han lattermildt.
Les også: (+) Det skjedde noe med meg da vi fikk barn. Jeg trodde aldri at det skulle skje meg
Vokste opp på Mallorca
Rafaels vokste selv opp i farens hjemland Spania, og bodde med familien i et stort blokk-kompleks i Alcudia på ferieøya Mallorca.
– Jeg husker barndommen min der som veldig fin. Jeg hadde ingen søsken, men det var veldig mange barn å leke med i gata. I førsteetasje på blokkene var det butikker og restauranter. Der hang vi barna fra morgen til kveld, fikk litt mat her og der. Det var en veldig fin tid. Vi lekte ofte på stranden og var mye ute og badet, minnes han.
Rafaels mor er fra den lille bygda Gjeving i Agder, og hjemme i leiligheten på Mallorca snakket de alltid norsk. Den lille gutten hadde også arvet sin morsslekts nordiske karaktertrekk.
– I Spania på 80-tallet hadde jeg lyst hår og blå øyne og skilte meg ut fra de andre. Jeg ble ofte trukket frem på skoleavslutninger fordi jeg så annerledes ut. Det opplevde jeg egentlig bare som positivt da. Men jeg husker godt da vi lekte i bakgården og mamma ropte til meg på norsk. Vennene mine hermet etter måten hun snakket på. Det syntes jeg var flaut. Jeg var helt spansk da jeg bodde der, og tenkte ikke noe over det, men jeg var likevel litt annerledes enn de andre, forteller han.
Flyttet til Gjeving
Da Rafael var 11 år gammel, flyttet han og moren til Norge og startet et nytt liv i bygda Gjeving.
– Det bodde flere mennesker i det lille blokk-komplekset mitt på Mallorca enn det gjorde i hele Gjeving til sammen. Der er husene spredt ut over, og det var rart at jeg måtte begynne å banke på dører for å spørre om å leke med noen.
Rafael snakket så godt som flytende norsk og ble godt tatt imot av sambygdingene. Likevel ble overgangen til det nye livet i Norge stor.
– Gjeving er en lite sted der alle kjenner alle, så alle visste hvem jeg var. Men jeg var fortsatt han gutten som kom litt senere enn de andre. Jeg kan ikke sette meg inn i situasjonen til de som er flyktninger og kommer til et helt nytt og fremmed land, men jeg vet hva det innebærer å være en del av noe uten at du føler at du hører helt til. Når folk spør om jeg er spansk eller norsk, må jeg svare: «Jeg er begge deler og ingen av delene», forklarer han.
Rafael sier at det er tilfeldig at han valgte å bli meteorolog, selv om moren hans mener det lå i kortene ettersom han som liten alltid pleide å sitte i vinduet og studere været utenfor.
Da han som 11-åring flyttet til Norge, frydet han seg ekstra mye da snøen lavet ned.
– Det syntes jeg var kjempegøy og tok på meg skiene så fort jeg kunne. Jeg var veldig fan av vinteren. Norsk sommer sliter jeg fortsatt med. Det er så kaldt i vannet her, så jeg bader med våtdrakt hele sommeren. Akkurat det synes jeg at er litt vanskelig, sier Rafael og ler.
Denne saken ble første gang publisert 26/06 2022.
