Flyplassen som aldri stenger
Når snøstormene skaper kaos i Europa, jobber 40 brøytebilsjåfører døgnet rundt for å holde Gardermoen åpen.
Siste fly inn for landing før rullebanen stenges er så vidt synlig der det glir ned mot den trygge rekken av banelys. Flyet har akkurat forsvunnet inn i snødrevet når hele toget med brøytemaskiner svinger inn på geledd på rullebane 19R på Gardermoen.
Foran oss er det 3600 meter med snødekket asfalt. Brøytemannskapet har et kvarter på seg til å fjerne alt det hvite og gjøre den svart igjen. Den forreste «sweeperen» kjører fram i posisjon lengst fremme etterfulgt av syv andre kombinerte brøytebiler og børstemaskiner.
Så setter de opp farten og kjører uten stans i formasjon i 30 km/t bortover rullebanen mens hver brøytemaskin skyver snøen mot høyre. Bak dem kommer verdens største selvdrevne snøfreser og kaster all snøen 50 meter ut til siden. Så kommer sand-påstrøingsbilene og til slutt vaktsjef og brøyteleder Even Sponberg.
Foruten ansvaret med å holde kontinuerlig framdrift og å koordinere innsatsen med kontrolltårnet, har han en spesiell oppfinnelse i bagasjerommet.
Mens han speeder Saaben opp i 100 km/t senker han det femte hjulet som måler friksjonsmotstanden på asfalten etter at brøytemannskapene har gjort sitt. På tørt sommerføre sørger asfalten for nærmere 90 prosent friksjon. Nå er den sunket ned mot 35–40 prosent. Såkalt middels bremseforhold, og godt nok til å lande og ta av trygt med et fullastet passasjerfly.
Svart asfalt
– Målet vårt er svart asfalt, forteller Henning Bråtebæk, direktør for lufthavntjenestene på Oslo Lufthavn.
Det har snødd kontinuerlig i halvannet døgn. Drøyt 40 mann jobber kontinuerlig på treskiftsordning. Tar med seg matpakke og kaffe i kjøretøyene og jobber konsentrerte for å holde øye med sidemannen og hvor taksebaner og skilt befinner seg i føyka.
Vi kjører sammen med brøytetoget ute på rullebanen. Sikten er så dårlig i snødrevet at jeg faktisk ikke helt vet hvor vi befinner oss, men stoler på driftskoordinator Odd Hedlund bak rattet.
Likevel skal det ikke mye fantasi til for å føle blikkene fra tusenvis av passasjerøyne inne i terminalbygget som venter spent på om flyene deres vil komme seg av gårde i snøstormen. Det gjør de faktisk. Mindre forsinkelser er uunngåelige på grunn av nedsatt kapasitet og avising, men regulariteten er fortsatt på 85 prosent.
Man skal ikke langt sørover i Europa før flyplassene for lengst ville vært stengt under slike forhold.
– Egentlig er dette grei skuring selv om det snør mye, forteller Bråtebæk.
Han har grunn til å være stolt over det faktum at Oslo Lufthavn bare er blitt stengt på grunn av snøforholdene to ganger siden åpningen i 1998.
– Og da har det snødd så mye at hele Østlandet har gått i stå, legger han til.
«Best in snow»
Tidligere i vinter stengte flyplassene i England og på kontinentet i flere døgn på grunn av ti centimeter snø. Denne torsdagen har det falt 16 centimeter snø siste døgnet over Romerike.
Her på Gardermoen blir 1,4 millioner kvadratmeter – to rullebaner, taksebaner og sentralområdet – børstet ned til asfalten hver time. Ikke rart at flyplassen har fått hyppige besøk av delegasjoner sørfra.
– Det er lett å hovere over Heathrow, men det skulle bare mangle at vi ikke er mer vante til å hanskes med snø her, sier Bråtebæk, som fremhever kompetente folk med lang erfaring og bra maskineri som suksessfaktorer.
Verdens største selvdrevne snøfreser heter Øveraasen TV-2000. Maskinen, som har en kapasitet på 12 000 tonn snø i timen, finnes bare i tre eksemplarer. To av dem befinner seg på Gardermoen. I tillegg har flyplassen et brøytebudsjett på 60–80 millioner kroner, langt på vei det samme som hele Oslo kommune.
Kontinuerlig operasjon
Brøytemannskapene følger et nøye fastlagt mønster. Forutsigbarhet for kontrolltårnet er med på å øke sikkerheten og gir raskest avvikling av trafikken.
Når det snør konstant, får mannskapene 15 minutter på seg til å renske den ene rullebanen for snø mens flyene både starter og lander på den andre.
To av brøytelagene tar seg kontinuerlig av rullebanesystemene og sentralområdet mens innleide mannskaper tar seg av resten av flyplassen.
– Kontinuiteten er viktig, forklarer Odd Hedlund.
– Jo hyppigere vi fjerner snøen, jo mindre blir det hver gang og dermed går det mye raskere. Får snøen tid til å bygge seg opp, stopper det opp, forteller veteranen på 62 år som går av med pensjon etter denne vinteren.
– Det blir rart å slutte. Men nattlige snøstormer er kanskje ikke det jeg kommer til å savne mest, sier han ettertenksomt.