Flat og underveldende ”Indepence Day”

Indepence Day: Resurgence
USA 2016
Regi: Roland Emmerich

Med: Liam Hemswort, Jeff Goldblum, Bill Pillman, Judd Hirsch, Vivica A. Fox, Brent Spiner, Charlotte Gainsbourgh, Jessie Usher, Maika Monroe, Sela Ward

Aldersgrense: 12 år

20 år er gått siden ”Independence Day”, filmen der menneskeheten klarte å kjempe tilbake en invasjon fra ytre rom, blant annet ved å infisere den fremmede overmaktens operativsystem med et datavirus (de utenomjordiske datamaskinene hadde tydeligvis innganger som var kompatible med Jeff Goldblums laptop).

I spissen for menneskenes motstandskamp stod den amerikanske presidenten, i en nokså svulstig film som gjorde en helhjertet innsats for å etablere 4. juli som en frigjøringsdag for hele kloden.

Jeg skal ærlig innrømme at det ble alt for langt over toppen av USA-patriotisme og manglende dramaturgisk bakkekontakt for den unge utgaven av meg selv. Siden den gang har vi imidlertid blitt langt mer vant til den slags overdreven kitsch fra regissør Roland Emmerich, samt til denne typen effektladde storfilmer mer generelt. Uten at det nødvendigvis taler til ”Independence Day: Resurgence” sin fordel.

20 år har gått også i den nye filmen, som byr på både nye karakterer – man må jo ha noen penge, unge fjes – og gjensyn med deler av persongalleriet fra den første ”Independence Day”. Chris’ Hemsworth lillebror Liam, Maika Monroe og Jessie Usher gestalter noen av disse nye bekjentskapene, mens Jeff Goldblum og Bill Pullman er blant dem som mer eller mindre tappert stiller opp på ny.

Noen vil nok også ønske seg at Will Smith er med, men de bør ikke skru forventingene alt for høyt i så måte.

En av filmens betydelige problemer er da også at den har et for bredt persongalleri, i et lite vellykket forsøk på å gjenta originalens fortellerstruktur. I en lang rekke klisjefylte og aldri minneverdige scener skal vi i høyt tempo veksle mellom alle disse folkene, noe som gjør at det banale plottet blir unødvendig forvirrende, og at vi ikke føler tilstrekkelig med noen av karakterene når de til slutt skal stå samlet mot den intergalaktiske trusselen. Samt at noen av dem knapt får noen funksjon i fortellingen.

Både de obligatoriske scenene med ødeleggelse av kjente landemerker og dem med diverse romskip i kamp er dessuten overraskende underveldende. Og der man i det minste kunne humre litt over den teite datavirus-løsningen for tjue år siden, fisler ”Independence Day: Resurgence” ut i en klein proklamering av hva den allerede annonserte oppfølgeren skal handle om.

”Resurgence” kan angivelig bety både ”fornyelse” og ”revitalisering”. I tilfellet ”Independence Day: Resurgence” snakker vi imidlertid snarere om en skuffende flat, uinspirert og lite medrivende resirkulering.

Screen9v2